Joker handlet om spill, men på en eller annen måte tror vi ikke han ville vært interessert i sjakk. Eller kanskje han ville. Heath Ledger, derimot, var.
Tilsynelatende var Ledger en ivrig spiller, bare ikke en like ivrig spiller som Beth Harmon fra det populære Netflix-showet, The Queen's Gambit. Men det betyr ikke at skuespilleren og showet ikke har noe til felles.
Heath Ledger var allerede en produktiv skuespiller som overrasket fans og kritikere med hver eneste rolle da han døde i 2008. Han ga oss en siste Oscar-vinnende rolle med Joker i The Dark Knight, og siden har familien hans holdt arven hans i live.
Før hans tragiske død, men Ledger mente å lage en film som ville ha hatt en konkurranserekke som konkurrerte med Harmon's.
Ledger Planlagt å lage 'The Queen's Gambit'
Med hvor vellykket Ledger var da han døde, ville det ikke vært noen overraskelse om han hadde utrettet flere store ting hvis han hadde levd. En av de store tingene kan ha vært regidebuten hans med The Queen's Gambit.
Uten tvil, da Ledger kom over W alter Teviss roman fra 1983 om et ungt vellykket sjakkvidunderbarn, gjenkjente han en slektning i Harmon.
Han var en suksessfull skuespiller med sine egne avhengighetsproblemer, og Harmon hadde like mye stjernekraft i sjakkverdenen med like problematiske avhengigheter.
Det faktum at Ledger var et slags sjakkvidunderbarn som liten, tiltrakk ham trolig også til romanen og karakteren. Han vant Western Australias juniorsjakkmesterskap da han var ti.
Hvis Ledger hadde levd, ville vi sannsynligvis ikke fått den begrensede serien skrevet av Scott Frank og Allan Shiach (pennenavn Allan Scott) som inneholdt Anya-Taylor Joy og fortsatte med en rekordstor husstand på 62 millioner visninger.
Shiach var involvert i prosjektet fra starten, og fort alte The Independent, bare et par uker etter Ledgers død, at han og skuespilleren hadde jobbet sammen på en egen tilpasning i 2007.
Produktet ville ha vært en film med Ledger i hovedrollen, og den ledende damen ble sett for seg å være Elliot Page.
Det tok flere tiår før Schiach fikk prosjektet i gang
Shiach og Ledgers samarbeid kom i stand etter mange mislykkede forsøk fra Shiach på å få prosjektet i gang.
Etter å ha lest romanen visste Shiach at han måtte gjøre den til en film så snart som mulig. Så han satset på å erverve rettighetene fra og med 1989, men fikk ikke fulle rettigheter før i 1993.
Deretter satte han i gang med å skrive manus og finne regissøren. Han prøvde med regissører som Michael Apted og Bernardo Bertolucci, men lyktes ikke. Prosjektet ble glemt i et tiår.
Fram til 2007, da Ledger tok kontakt med Shiach. Skuespilleren ble den åttende personen Shiach jobbet med på manuset, og han hadde ikke engang hatt sin regidebut ennå. Den eneste opplevelsen han hadde på den tiden var å regissere et par musikkvideoer.
Men Shiach sendte ham litt materiale og snart samarbeidet de. De planla å møtes tidlig i 2008, men tragisk nok døde Ledger før de rakk.
Et par uker etter Ledgers død avslørte Shiach at Ledger var veldig lidenskapelig opptatt av prosjektet.
"Han var lidenskapelig opptatt av det; han var en intens, interessert ung mann og jeg ble tiltrukket av ham umiddelbart," sa han.
"Vi brukte mye tid de siste tre månedene på å jobbe med visjonen hans. Jeg gjorde utkast etter utkast, og han ga sine innspill og vi møttes flere ganger i New York og her, hvor han tilbrakte mye sin tid. Vi hadde kommet til scenen der vi hadde sendt manuset til Ellen. Heath var full av ideer til den andre rollebesetningen, hovedsakelig fra listen over skuespillervenner. Vi planla å lage en film i slutten av 2008."
De snakket mye i de sene nattetimer om alle aspektene ved filmen, inkludert hvilken musikk de ville bruke. Shiach foreslo at de skulle bruke Rosemary Clooneys «This Ole House» og sendte Ledger annen 50-tallsmusikk som han elsket.
Men dessverre ble Shiach stående uten sin kreative partner, og prosjektet ble stående i fred igjen til Frank meldte seg på flere år senere.
"Som i alt du skriver, hvis du er heldig blir ett av fem manus laget," konkluderte Shiach."Med dette er det bare et spørsmål om å vente på den rette muligheten og få den rette regissøren. Jeg trodde Heath var det. Selv om det er et veldig kommersielt emne, vil det bli sett på som en art-house-film. Så du må bringe inn sterke skuespillere og lage en vakker film for å ha et håp om å få en suksess.»
Til slutt, etter stadige tilbakeslag, laget Shiach til slutt The Queen's Gambit, men ikke akkurat slik han og Ledger hadde forestilt seg det. Scott foreslo at de skulle tilpasse den til en begrenset serie, og Netflix sa ja.
Med alle omskrivningene, Ledgers død og studioer som fort alte ham at ingen ville være interessert i sjakk, laget Shiach endelig en av tidenes mest suksessrike serier. Det var verdt ventetiden, og Ledger ville definitivt være stolt. The Queen's Gambit fikk et ganske fantastisk lydspor til slutt også.
