DC traff en vegg (eller en mann av stål, mer som) da Justice League: Snyder Cut ble utgitt i år.
Siden Marvels rivaliserende studio startet sitt eget univers med Snyders Man of Steel i 2013, ble det klart at det ville bli en humpete tur. Etter den vellykkede Superman origin-filmen kom en serie virkelig lange filmer med forvirrende historier som knapt passet inn i den rotete tidslinjen.
Wonder Woman var en suksess, men de fikk problemer igjen under innspillingen av Justice League. Filmingen ble avsluttet i 2016, men Synder måtte trekke seg fra regissørstolen på grunn av datterens død. Joss Whedon gikk opp for å fullføre og fortsatte med å legge til noe av sitt eget forfatterskap i den ferdige filmen samt noen nyopptak, til rollebesetningen og spesielt Ray Fishers forferdelse.
Det viste seg å være en billettluke og kritisk fiasko. Så sinte fans begynte å samles for å få utgitt Snyders originalversjon. Siden 2018 har Snyder og resten av rollebesetningen begynt å dryppe-mate fansen med detaljer om Snyder Cut inntil en foreløpig utgivelsesdato ble kunngjort.
Det vi fikk var, vel, alt Snyder filmet for filmen. Alle fire timene. Mens fansen fablet om det, spesielt delene som brakte tilbake de originale historiebuene for Flash og Wonder Woman, var ikke kritikerne imponert. Her er hva de hadde å si.
Mange av scenene var meningsløse
Hvis du så både Whedon og Snyder Cut, ville du vite at det er mange forskjellige scener. I Whedon's Cut vil du se klippede og tørre scener mens Snyder Cut tegner dem ut (noen ganger) mye lenger enn nødvendig.
En scene som faktisk fikk kritikerne til Entertainment Weekly til å le, var da Aquaman går ned i det iskalde vannet på Island etter å ha snakket med Batman. I Whedon Cut stripper han og kommer seg i vannet. I Snyder Cut stripper han og blir fulgt av byfolket, som serenade ham tilbake i havet. En kvinne tar faktisk en lang eim av genseren hans som om hun er kjæresten hans som venter på at han kommer tilbake.
"Jeg måtte le," skrev Darren Franich, en forfatter for publikasjonen. "Det er et ekstremt Zack Snyder-øyeblikk: hardcore, sentimental, tilbedende magemuskler, så metall at det bokstavelig t alt er islandsk. Og porno, visst, men dette er fyren som oljet opp 300 karer i speedos og knehøye støvler. Han er likestilt -Opportunity Objectifier, og Ode til Aquamans Pecsweat Musk forbereder deg på en turbohyperversjon av regissørens varemerkeekstremitet. Ikke noe slikt hell. Zack Snyders Justice League er bare enda en dårlig Justice League."
Franich fortsetter å skrive at Steppenwolf var "en kjedelig skapning med lam motivasjon som gjorde finn-tingen-og-den-andre-ting-plottet." Det er for mye fokus på Mother-boksene, som er "fantastiske tegneserieskapelser redusert til glødekuber", og de vannlevende scenene var fortsatt forferdelige. Cyborgs opprinnelseshistorie er et godt tillegg, men "CGI-kroppen hans ser fortsatt ut som gjenværende opptak fra Lawnmower Man."
Noen cheesy linjer fra Whedon Cut fjernes bare for å bli plassert med enda dårligere linjer. «Når Alfred (Jeremy Irons) advarer sin herre om at å gjenopplive Superman (Henry Cavill) er som å vifte med en metaforisk rød kappe mot en metaforisk okse, knurrer Bruce: 'Denne røde kappen lader tilbake!' For et bilde. Grrr, jeg er en kappe!"
Det er også mye repetisjon. To Nick Cave-sanger, to bilulykker, og Aquaman tar av seg skjorten to ganger. Igjen er det to ubrukelige scener der "kameraet kjærtegner Mercedes-Benz-logoen i Bruce Waynes bil, og tre minutter senere panorerer kameraet over Mercedes-Benz-logoen på Wonder Womans bil."
Green Lanterns korte øyeblikk er også dårlig, og "Darkseid er en generisk see-you-next-sequel baddie så åpenbart en wannabe Thanos."
Everything Goes Nowhere
Til syvende og sist skrev Franich at filmen tar evigheter å gå ingensteds. I stedet for å skjære inn, krever det en rekke hendelser for å komme fra punkt A til punkt B.
Franich tar opp hvordan Wonder Woman finner ut om den invaderende romvesenhæren. I stedet for å få henne til å finne ut av det på en enkel måte, må det være en kampscene og hele Arrow of Artemis ritual for at hun endelig skal finne det ut.
"Alt i Zack Snyders Justice League beveger seg med den upersonlig travle kvaliteten: Actionfigurer limt til en tredemølle," skrev Franich. "Snyder hadde et betydelig budsjett for å ferdigstille denne utgaven. Effektene er ikke bedre, men det er flere av dem."
Den avsluttende kampscenen "begraver vektløs digital glemsel under en latterlig plott-vri. Men epilogen er det virkelige lavpunktet, og krever mer smertelig åpenbare omopptak enn noe Whedon gjorde."
Franich konkluderer med at filmen egentlig bare er én stor miniserie der seerne sitter igjen med løftet om at de faktiske kule tingene vil skje neste gang.
"Dette klippet er ikke verre enn teaterutgaven, men det er sikkert lengre. "Så begynner slutten," erklærer Steppenwolf. Når han sier det, er det én time igjen."
De fleste av kritikerne som anmeldte filmen hadde lignende ting å si om den. CNet sa at det fortsatt var et rot, men et enda lengre rot. Et ord både CNet og Franich bruker for å beskrive filmen er "skummelt". Bunnlinjen? Snyder Cut har mer, men det gjør det ikke nødvendigvis bedre.
Fans ser derimot ut til å være fornøyde tot alt sett. De fikk det de ville på slutten av dagen. Hvis de klaget på det etter å ha begjært det, ville det ha vært et problem. Om Franich har rett i at vi får bedre ting i vente gjenstår å se. Kanskje Flash burde gjøre det han gjør og bokstavelig t alt løpe inn i fremtiden og fortelle oss om den neste DC-filmen vil være verdt å vente og se på for oss før vi kaster bort tiden vår igjen.
