Alfred Hitchcock er kjent som «The Master Of Suspense». For nesten et århundre siden begynte Hitchcock å imponere publikum med sin utforming av spenning på storskjerm. I den nåværende "Golden Age of Television" gjør regissør, forfatter og produsent Sam Esmail seg et navn som en spenningsskaper på den lille skjermen. Homecoming sesong 2 og Homecoming-serien som helhet har vist seg å være en klinikk i hvordan man kan fortelle en spennende historie for en generasjon som ser overstadig.
Dette er ikke å si at Esmail har oppnådd Hitchcock-status, men hans satsninger innen spennings-skrekksjangeren har vært fruktbare så langt. Esmail er hovedsakelig kjent for sin banebrytende produksjon av Mr. Robot, med Rami Malek i hovedrollen. Mr. Robot har vært en stor suksess ved å bruke spenning gjennom frykt for systemer, store selskaper og strukturer.
Hjemreise gjør nesten det samme, men berører også forbruk, og hva som påvirker oss til å konsumere. Sesong 2 av Homecoming gjør en god jobb med å fremstille makt, status og ambisjoner som drivkraften til hovedpersonens ønsker og frykt. Det som begynte i sesong 1 som en historie om soldater som ble behandlet for PTSD, har blitt til en emosjonell berg-og-dal-banehistorie om svik gjennom byråkrati og maktsystemer. Det er også en historie som er relatert til tiden vi lever i.
Hemmelighetene til strukturer og karakterer
Sesong 1 starter sakte og kommer i utgangspunktet ikke ut som en psyko-thriller. Det som holder publikum inne er prestasjonene til den store skuespillerbesetningen og komposisjonen og kameraarbeidet til produksjonsteamet. Homecomings sett har kledd verdslige kjedelige strukturer av bedriftsbygninger til mystiske steder som gjemmer seg så mye innenfor veggene.
Den viser også gjennom den vakre innrammingen av disse strukturene de ulike nivåene av byråkrati og status som hovedpersonene ønsker å stige til og også bryte ned. Hong Chau som spiller Audrey Temple gjør en eksepsjonell jobb med å spille den ambisiøse, men usikre konsernsjefen i Geist. Chau begynner bare å ha mainstream suksess i skuespillerkarrieren. Hennes nylige roller har vært i Downsizing sammen med Matt Damon og Kristen Wiig, og Watchmen som Lady Trieu.
Sesong 2 har blitt eksepsjonelt bra rollebesetning med kommende talenter blandet med veteranskuespillere. Karakterene som er avbildet i sesong 2 er unike, spesielt for fargede kvinner og LHBTQ-forhold på TV.
En sakte forbrenning som er verdt ventetiden
Sesong 1 av Homecoming setter den andre sesongen så bra, selv om den ikke starter der den slapp. Ting er aldri hva de ser ut til i en thriller. Fans av Mr. Robot vil allerede vite at Esmail driver med spenning på de mest uventede måter. Han holder seerne trollbundet av den fascinerende skjønnheten til de komponerte rammene hans. Selv om han ikke regisserte noen episode i sesong 2, holdt Kyle Patrick Alvarez samme tone og innramming som Esmail er kjent for.
Tempet i sesong 2 ligner på sesong 1 ettersom det tar sin egen søte tid å avdekke sannheten. De gjenværende karakterene i sesong 2 må alle forholde seg til makt, ambisjoner og status. Enten kjemper de om å få det, konsumere det eller få det ned. Vi liker alle å se strukturer som vi anser som undertrykkende eller onde komme ned, og det er kanskje ikke alltid tilfelle. Det er det som gjør Homecoming attraktivt for seerne og virkelig en historie som er aktuell for vår tid. De korte episodene bidrar også til å gi seerne pauser for å fordøye det som nettopp skjedde. Det er et nytt og smart tidsformat for å presentere en psyko-thriller.
Suspense-podcaster oversettes til TV
Hjemreise er et bevis på at en spenningspodcast oversetter godt til TV. Tidligere plukket Amazon Prime opp Lore, som er en skrekkantologipodcast, men den varte bare i 2 sesonger. Facebook Watch plukket opp hit-podcasten Limetown i 2019 med Jessica Biel og Stanley Tucci i hovedrollene, men ble kansellert etter bare én sesong. Hjemkomst er bare planlagt for to sesonger, men det er et bevis på at det kan gjøres. De korte episodene oversetter godt fra sin podcastform. For en TV-generasjon som er drevet av overstadig seing, er det veien å gå.
Skapere av spenningshistorier har ofte sett til Hitchcock for inspirasjon til å lage nye historier i sjangeren. Det har absolutt blitt foreldet de siste tiårene ettersom publikum har blitt vant til historieformatet og allerede vet hva som kommer. TV har åpnet en helt annen vei for å fortelle historier med spenning. Sam Esmail leder ansvaret for å skape nye, smarte og progressive historier i sjangeren. Han er ikke i nærheten av Hitchcocks verk og er ikke en ensjangers historieforteller slik Hitchcock var. Esmail har laget en flott serie i Homecoming som har reframet psyko-thrilleren i et nytt lys som gjør mer enn bare å skape spenning. Den taler til vår menneskelighet og til vår tid.
