Den amerikanske haitrilleren Jaws fyller 45 år i år, og fortsatt den dag i dag har filmen irritert frykt og forandret folks sinn rundt havet. Frykten for det ukjente, kombinert med frykt rundt disse havdyrene, ble ansporet av regissør Steven Spielbergs film fra 1975. Siden den gang har ideen om haier skapt en følelse av usikkerhet rundt vannet og har ført til det noen kaller «Jaws»-effekten.
Jaws følger en politisjef (Roy Scheider) som får hjelp av en marinbiolog (Richard Dreyfuss) og en haijeger (Robert Shaw) mens de jakter på en morder hvithai som plager stranden på et sommerferiested by. Til tross for den langvarige frykten som til slutt skapte fra filmen, regnes den som en av de største filmene som noen gang er laget, vant flere priser for sin musikk og redigering, og var den mest innbringende filmen frem til Star Wars to år senere. Det ingen så komme var den langvarige effekten denne filmen ville ha på strandgjengere selv den dag i dag.
Fear Of Sharks
Da seerne så på den nå kjente haitrilleren, scene etter scene, karakter etter karakter, ble noen offer for kjevene til morderens hvithai. Med hvert dødsfall vokste publikums frykt, og fortsetter å vokse, over den ukjente naturen til disse store sjørovdyrene. Frykten skyldes delvis to årsaker; frykten for haiene selv, og frykten for det ukjente. Frykten for haiene i seg selv ligner på all frykt rundt en rovdyr. Det kraftige bittet, manglende evne til å avverge dem, og følelsen av at et menneske faktisk er byttedyr for et annet dyr er bare noen få grunner til at frykt rundt haier eksisterer. Men det som forsterker denne frykten er frykten for det ukjente, både med havet og naturen rundt haiens oppførsel. Å frykte det som er under en selv i havet uten evne til å se under er en skremmende tanke som Jaws bare fikk til å føles så ekte.
Selv om haier blir sett på som voldelige, hevngjerrige skapninger, var det Jaws gjorde en feilaktig fremstilling rundt haier. Hovedproblemet med filmen var at den fremstilte haien som hevngjerrige, tilsynelatende forfølgende individer gjennom hele filmen. Haier retter seg ikke mot mennesker, som vist i filmen, men mennesker blir ofte angrepet hvis de er i feil område der haiene er tilstede, eller hvis de er ute mens en hai spiser når de er mer eller mindre sultne på noe. Den vanlige feilen er at de retter seg mot mennesker, men i virkeligheten sliter de med å skille byttedyr fra andre byttedyr. Som et resultat av dette har haiene blitt folkefiende nummer én i havet.
Jaws-effekten
Jaws er ikke den eneste filmen som skildrer en hai som antagonist, for Blake Lively-filmen The Shallows er bare ett nylig eksempel på en slik film. Men Jaws skapte det mange i dag kaller "Jaws"-effekten som har plaget den globale haipopulasjonen. Fiskere har målrettet haier for sport, men også som en måte å kontrollere en allerede døende bestand av disse marine skapningene. Som et resultat kommer haiene faktisk nærmere land, og i realiteten, nærmere mennesker øker bare antallet haiobservasjoner og spiller på allmennhetens innpode frykt. Med et stort marked for haifinner, samt en følelse om at utarming av haibestanden hjelper mennesker med å holde seg trygge, er disse skapningene på tilbakegang og «Jaws»-effekten er veldig utbredt i dag.
