Russland er kjent for sin opera, ballett og litteratur. Men de er ikke akkurat kjent for sitcoms. I motsetning til britene og amerikanerne, hadde russerne aldri en tilbøyelighet til situasjonskomedier før i 2004. Selv om de hadde noen vellykkede sketsj-komedier og impro-komedier på TV, fant manuset aldri en vei inn i hjemmene til nesten alle innbyggere i landet. Imidlertid, ifølge en fascinerende artikkel av MEL Magazine, endret dette seg da Russland fikk rettighetene til The Nanny og gjorde det om til My Fair Nanny, aka Moya Prekrasnaya Nyanya.
Etter suksessen med serien, prøvde produsentene å finne en annen amerikansk sitcom de utvikler for russisk publikum. Til slutt valgte de den usedvanlig suksessrike Married With Children. Selv om det ikke er mangel på overvurderte sitcoms, var Married With Children ikke det. Selv om den var en god hit i USA da den ble sendt fra 1987 - 1997, og senere i repriser takket være syndikering, ble den en enda større hit i Russland. Her er den virkelige grunnen til at Married With Children ble valgt ut til å tilpasses et russisk publikum, og hvor stort det ble…
Hvorfor gift med barn ble valgt til Russland i stedet for venner
My Fair Nanny var en kjempehit og den russiske komedie nummer én gjennom tidene. Det er til 2006 da Schastlivy Vmeste (kjent på engelsk som Happy Together) ble sendt. Showet var nesten identisk med FOXs Married With Children i alle former og fasonger. Mens noen av vitsene fra showet ble endret for å passe bedre til russisk følsomhet og deres sans for humor og karakternavnene ble endret, forble det stort sett det samme.
"Fra ca. 2004 begynte Sony Pictures Television International å gjøre forretninger i Russland. Det første de lisensierte var sitcom The Nanny, deretter lisensierte de en colombiansk telenovela som var veldig populær [Yo Soy Betty, La Fea, som ble tilpasset Ugly Betty i Amerika],» Dmitry Troitskiy, den tidligere administrerende produsent for TNT Network i Russland sa til MEL Magazine: "Dette var for et konkurransedyktig nettverk til vårt, så vi tenkte: "Hva annet kan amerikansk klassisk TV gi oss?" Valget var åpenbart: Gift… med barn."
Selv om Married Wirth Children ikke er den største sitcomen i amerikansk historie, var det den russiske produsentene ønsket å tilpasse seg mest. Selv om så mange ville tro at Seinfeld, Friends eller Cheers ville ha vært deres førstevalg, viste de seg å være for spesifikke for amerikansk kultur.
"Det var andre alternativer, som Cheers and Friends, men dette er veldig vanskelig å gjenta [i Russland]. Cheers handler om barkultur, som er en veldig amerikansk kultur. Livsstilen i Friends er veldig forskjellig fra russisk livsstil, But Married… with Children handler om en familie – en dysfunksjonell familie – så vi tenkte: 'Hvorfor ikke prøve?'» forklarte Dmitry.
På toppen av dette var det over 250 episoder av Married With Children som russerne kunne tilpasse for sitt publikum. Det er massevis av episoder, så det er ikke rart hvorfor Ed O'Neil ble bet alt så mye for å spille Al Bundy. På den tiden godtok ikke russiske produsenter et program med færre episoder enn 100. Mellom den store mengden episoder og oversettbarheten til Married With Children passet showet perfekt.
The Suksess of the Russian Gift Wirth Children
Selv om Russland er fylt med gode skuespillere takket være deres rike teaterkultur, var sitcoms fremmed for dem. Så de trengte amerikansk hjelp når de forsøkte å bringe det til live. De fikk hjelp i spar av Sony, som tok et kutt i showet. Selv om dette kunne ha vært et spill for dem, endte det opp med spar penger.
Selv om de endret mange av vitsene for å passe et russisk publikum, forble den generelle følelsen og karakteriseringen den samme. De hyret også inn en gruppe virkelig spektakulære skuespillere som virkelig kunne få kontakt med et blåsnipppublikum. Mens Happy Together brukte et minutt på å fange publikum, ble det snart en absolutt megahit. Så mye at showet overskred lengden til sin amerikanske forgjenger. Derfor måtte de skrive over hundre episoder til for programmet fra bunnen av.
Happy Together var også en stor økonomisk suksess og gjorde rollebesetningen til kjente navn. Så mye at mannen som spilte Gena Bukin, den russiske versjonen av Al Bundy, fikk en statue i naturlig størrelse i byen der showet fant sted. Suksessen til showet inspirerte også russiske komedieforfattere til å lage sine helt egne sitcoms, og åpnet døren til en helt ny TV-industri i landet.
