Hvordan 'Bend It Like Beckham' slo rasistiske veisperringer og ble en global sensasjon

Innholdsfortegnelse:

Hvordan 'Bend It Like Beckham' slo rasistiske veisperringer og ble en global sensasjon
Hvordan 'Bend It Like Beckham' slo rasistiske veisperringer og ble en global sensasjon
Anonim

Få filmer hadde en slik innvirkning på et glob alt publikum i 2002 som Bend It Like Beckham gjorde. Den Gurinder Chadha-regisserte filmen, som hun også var med og skrev, lanserte Kiera Knightleys utrolige karriere, og førte henne til å spille mot Johnny Depp i Pirates Of The Caribbean. Det ga også en åpenbar hyllest til Storbritannias største fotballspiller, David Beckham. Men filmen representerte så mye mer enn det.

Grunnen til at den fant et publikum i nesten alle land i verden, var en kritisk hit, og en sensasjon i billettkontoret var fordi den sa flere sannheter samtidig. Det var en historie om de som følte seg som outsidere. Det var en historie om å overskride opplevde kulturelle begrensninger samtidig som man respekterer og hedrer det som gjør hver rase og religion spesiell. Og det var skikkelig gøy. Mens Gurinder måtte overvinne enorm rasisme for å få filmen sin laget, fant hun til slutt en måte å hedre både familien og kulturen sin på, samtidig som hun lagde en film som folk fortsatt absolutt elsker.

6 Bøy det som at Beckham nesten ikke ble laget på grunn av rasisme

Gurinder Chadha ble møtt med hinder etter hinder da hun prøvde å få filmmanuset sitt. Noen var normale kamper som de fleste filmskapere møter, men spesielt ett studionotat viste at hun også måtte bekjempe rasisme.

"Det var en stor kamp og mange mennesker gikk videre. Jeg fortsatte å gå tilbake til Channel 4 og sa "du burde virkelig gjøre det". Og de sa "å, vi har gjort Øst er øst, vi ikke 't need to do it'. Det var det jeg var oppe mot på den tiden, sa Gurinder i et intervju med Gal-Dem.com. "Jeg fortsatte bare å presse og presse, og så sendte jeg det inn til det som nå kalles lotteriet. En produsent fort alte meg at de hadde sett en rapport om manuset mitt som sa 'ikke finansier det' fordi du aldri vil finne en indisk jente som kan spille fotball som kan bøye en ball som David Beckham. Jeg tenkte: «Hva i helvete?» Så da ringte jeg John Woodward, som var i ferd med å bli den nye lederen av filmrådet. Og faktisk, John var flott, han spurte meg problemene og jeg sa "de er alle falske. Det er ren rasisme."

Selv om dette faktisk førte til at Gurinder ønsket å slutte å lage film, overbeviste John henne om viktigheten av filmen og kjempet for å få den finansiert.

5 The Cast Of Bend It Like Beckham føltes som familie

Det er så mange rollebesetninger som bygger en sterk forbindelse. Dette inkluderer den divaløse rollebesetningen til Scrubs, og så er det selvfølgelig rollebesetningen til Ringenes Herre som alle har matchende tatoveringer. Men det var noe spesielt med båndet som ble delt mellom skuespillerne på Bend It Like Beckham. En del av dette skyldtes ifølge Shaheen Khan (Mrs. Bhambra) at mange av de asiatiske skuespillerne allerede hadde jobbet sammen på en eller annen måte. Og for denne filmen ble de alle samlet.

På grunn av filmens handling, fikk de yngre rollebesetningene også bare leke og oppføre seg som barn.

"Det som var euforisk da var da vi [filmet] i Hamburg helt på slutten, det var siste gang de alle skulle spille som et lag. Og plutselig, Parminder [Nagra] og Keira [Knightley] var fotballspillere," sa Gurinder. "Da vi filmet den scenen, ble det plutselig England mot Tyskland. Jeg vil si kutte og de ville fortsette å spille, jeg husker Keira kom bort til meg og sa "å vær så snill, kan vi bare spille dette, vi må bare få dette målet. Og jeg tenkte "åh, det er ikke en ekte fotballkamp du vet".

4 The Cast Of Bend It Like Beckham var faktisk familie

Gurinder mistet faren sin to år før hun laget Bend It Like Beckham og trådte sin egen emosjonelle reise inn i historien. I en symbolsk forstand var hun omgitt av familie mens hun laget filmen. Men Gurinder var også omringet i fysisk forstand.

"Halvparten av statistene var [Gurinders] slektninger. Jeg husker bare at folk alltid blir så begeistret at de kommer til å være med i en film, men de skjønner ikke hva et slag det er," Shaheen Khan forklarte til Gal-Dem.

3 Bend It Like Beckham ga en stemme til et stemmeløst fellesskap

Når det kom til mainstream britisk og amerikansk kino, var indiske stemmer ganske enkelt ikke til stede i 2002. Dette er en av hovedgrunnene til at Gurinder ønsket å lage filmen. Og det er også en som mange graviterte mot fordi den ga dem en stemme.

"Det var sannsynligvis et av de få manusene jeg hadde lest, som jeg var veldig spent på, bare på grunn av hva det representerte," sa Preeya Kalidas (Monica) til Gel-Dam. "Jeg følte at det virkelig resonerte med min erfaring og oppvekst i London. Og det faktum at du hadde hovedkvinnen var hovedpersonen som hadde en drøm og måtte takle motgangene sine for å komme dit, og det har også vært min reise.«

2 Bend It Like Beckham Finds Humor In Culture

Bend It Like Beckham har en sans for humor om seg selv. Selv om den respekterer hver enkelt kultur som presenteres i filmen, prøver den heller ikke å slå deg ned med intense meldinger. Som Shaznay Lewis (Mel) sa til Gal-Dem: "Jeg tror det jeg elsker med [Gurinder] mest er sannsynligvis bare hvordan hun klarer å finne humor i kulturen sin. Og også gi oss alle en smak av en kultur som vel."

Shaznay fortsatte med å si at fordi Gurinder nærmet seg filmen fra et sannferdig og godt avrundet perspektiv, fikk historien gjenklang hos et mer mangfoldig publikum.

"Hvis du kommer fra noen form for kulturell bakgrunn, er Gurinder en slik talsmann for å anerkjenne røttene dine, snakke sannheten din og være en slik kraft for kulturen din, hvem du enn er, hvilken kultur du enn kommer fra, og, og jeg elsker det. Hun gjorde ingenting av det. Hun var i sannheten sin. Og vi fikk det alle, og vi alle omfavnet og elsket det."

1 Why Bend It Like Beckham fant et glob alt publikum

Gurinder mener at verdens tilstand i 2002 til slutt bidro til å gjøre Bend It Like Beckham vellykket. Med andre ord, den snakket til tiden mens den tillot publikum å rømme fra dem.

"9/11 hadde nettopp skjedd mens jeg var ferdig med filmen. Her var en verden som hadde blitt helt ødelagt av det. Så her kommer denne filmen som er veldig åpen og tilgjengelig, og som snakker om kultur og rase, og smertene ved å ikke passe inn, men også den følelsen av håp om å komme videre og kreve rettighetene dine. Og å være større enn bare rase. Finne måter å forene verden på gjennom tradisjoner, men også ved å bruke fotball, et glob alt språk." Gurinder forklarte.

"Filmen har én statistikk som ingen andre filmer i verden deler: den er den eneste filmen som offisielt har blitt distribuert i alle land i verden, inkludert Kina og Nord-Korea. Det er kinoens fantastiske kraft, og kraften til kulturell utveksling når det får skje på rene, ærlige, sannferdige vilkår."

Anbefalt: