Tidal ble opprinnelig lansert i 2010 i Norge takket være innsatsen fra en håndfull tekniske ingeniører. I løpet av få år ble det kollektiveiendom til flere store musikere, først og fremst Jay-Z, en av hiphopens mest kjente milliardærer. (Selv om han hadde "hjelp" fra kona Beyoncé og andre artister.) Markedsført som en "luksus" strømmetjeneste, ble det noen trodde skulle bli den neste store tingen til en total flopp.
Forretningsmodellen var feil fra begynnelsen, ifølge noen eksperter, og artister som var involvert i tjenestene gjorde det ingen tjenester. Tenk på hvordan Kanye West ga ut et album gjennom tjenesten som han stadig reviderte etter utgivelsen, med andre ord, han ga ut et ufullstendig album. Jay-Z har siden solgt sine aksjer i Tidal til Block Inc, men formuen til tjenesten vil sannsynligvis ikke endre seg med det første. Dette er alle grunnene til at Tidal floppet som strømmetjeneste.
7 Tidal var pretensiøs
En "luksus" strømmetjeneste, hva betyr det egentlig? For ingeniørene til Tidal betydde det å lytte til musikk i en hi-fi, høyoppløselig lydfil. For noen av kunstnerne som var medeiere i tjenesten, betydde det noe helt annet og litt esoterisk. Madonna, en av eierne, sa at formålet med tjenesten var å «ta musikk og kunst tilbake fra teknologien». Uansett hva det betyr. Dessuten, siden en strømmetjeneste er et stykke teknologi, følger det egentlig ikke logisk at den kan ta kunst bort fra teknologien. Men igjen, Madonna, hva betyr det egentlig!?
6 Tidevann var for dyrt
Da Tidal debuterte kostet det 20 dollar i måneden, og premiumtjenester koster enda mer enn det. Prisene har siden f alt eksponentielt, nå er tjenesten 10 dollar i måneden og premiumnivået er 20 dollar, men likevel var den største kritikken av Tidal da den først ble lansert hvordan forbrukerne følte at den var for dyr, selv om den hadde strømmer av høyere kvalitet. musikken fra artister som Daft Punk, Kanye West, Jay-Z og Beyoncé, fansen ønsket mer enn bare en håndfull artister å strømme.
5 Kanye frustrerte abonnenter
Kanyes 2018-album Donda var en utfordring for artisten, siden han ønsket at albumet skulle være perfekt, men et ønske om perfeksjon kan føre til dårlig dømmekraft fra artistens side. Med andre ord, hvis en kunstner er besatt av ett stykke og omarbeider det om og om igjen i stedet for å stå ved et ferdig prosjekt, kan det føre til at verket lider. Dette var akkurat det som skjedde med Kanye West da han ga ut Donda, han fortsatte å gi ut albumet kun gjennom Tidal, noe som betyr at alle som ønsket albumet måtte betale Tidals overprisede abonnementsavgift, og i tillegg til den irritasjonen fortsatte Kanye å ta ned albumet og gi ut på nytt det etter redigeringer. Forsøket med å gi det ut eksklusivt gjennom Tidal var også nytteløst, hackere og pirater var raske til å laste ned og dele sporene, til Kanye og eierne av Tidals irritasjon.
4 Det er for mange strømmeplattformer allerede
Strøming av musikk og TV har blitt et mettet marked. For seerglede er det Apple TV+, Discovery+, Hulu, Disney+, Netflix og mer. For musikkfans har de Pandora, Spotify, YouTube, Apple Music og den gammeldagse måten å lytte til musikk på (plater, kassetter osv.). Så hvorfor Jay-Z, Coldplay, Daft Punk, Jack White, Beyoncé, Kanye West og Madonna trodde at publikum var ivrige etter enda en app å hoste opp for månedlig, er forbløffende. Det var litt ut av dem, for å si det pent. Markedet for strømmetjenester er med andre ord mettet, og å gå inn i et mettet marked med et allerede eksisterende produkt er ingen god forretning.
3 Musikerne Running Tidal var ikke så populære som de pleide å være
Coldplay, Jay-Z, Beyoncé, Madonna og de andre artisteierne av Tidal er mangemillionærer og kan fortsatt selge ut arenaer for konsertene sine. Men publikummet deres er folk som har fulgt dem i årevis. Mange av artistene som ble tilbudt musikk på Tidal har riktignok en veldig stor base, men den har ikke vokst på en stund. Riktignok er Daft Punk og Jack White fortsatt populære musikere, men er de like hotte billetter som de var på midten av 2000-tallet? Eierne av Tidal har stor innflytelse, men de kan ha overvurdert hvor langt den innflytelsen går. Zoomere er ikke akkurat ivrige etter å høre på 63 år gamle musikere som Madonna.
2 Tidal handlet eierskap for mange ganger
Tidal ble lansert i 2010 og har skiftet eier minst 3 ganger siden. Først var den eid av Aspiro-selskapet, deretter Project Panther Bidco Ltd, og den ble relansert som den første "artist-eide" strømmetjenesten med følgende stjerner: Jay-Z, Beyoncé, Rihanna, Kanye West, Nicki Minaj, Daft Punk, Jack White, Madonna, Arcade Fire, Alicia Keys, Usher, Chris Martin, Calvin Harris, deadmau5, Jason Aldean og J. Cole. Da tjenesten slet i 2017, kjøpte Sprint 33% av selskapets aksjer. I dag eies tjenesten av Block, tidligere kjent som Square. Unødvendig å si at omsetningen i eierskap kan påvirke enhver virksomhet negativt.
1 tidevann floppet innen uker etter relansering
Da den først ble relansert som en artisteid tjeneste i 2015, steg den til toppen av appnedlastingene og var blant de 20 beste appnedlastingene den uken. I løpet av to uker var den ikke engang på topp 700. Den "overvurderte den gjennomsnittlige lytteren", ifølge kritikere. Vinkelen på at Tidal var en "luksus"-tjeneste var forskjellen i nivåer, standardnivået tilbød "cd-kvalitetslyd" (HiFi-lag) og en høyere kvalitetskomprimering for HiFi Plus-laget. Motstandere av Tidal var raske til å påpeke at den gjennomsnittlige lytteren ikke kunne se forskjell, spesielt uten hodetelefoner.
