Det er ingen mangel på fantastiske episoder av NBCs The Office Noen av episodene, for eksempel "Diversity Day", endret programmets bane. Andre handlet om de beste og verste øyeblikkene i forholdet til Jim og Pam. Så var det alle Halloween-episodene med alle de utrolige kostymene… men "The Dinner Party"-episoden gjorde noe helt annet… Den gjorde The Office til en veldig mørk komedie… I det minste for én episode.
Sannheten er at "The Dinner Party"-episoden var ikke alles kopp te, og den gikk gjennom mange endringer. Produksjonen av episoden ble til og med forsinket av en forfatterstreik. Kort sagt, det gikk gjennom mye turbulens for å bli en av de beste episodene i programmets historie.
Her er sannheten om tilblivelsen av episoden…
Det var et sjeldent og ubehagelig blikk i Michael Scotts personlige liv
Selvfølgelig var sentrum av "The Dinner Party"-episoden den opprørende ubehagelige kvelden i Michael Scotts trange rekkehus. Enda viktigere, det var en brutal opplevelse for Jim, Pam, Angela, Andy og Dwight, som fikk se det indre av Michaels voldelige forhold til sin tidligere regionsjef, Jan.
I en ypperlig muntlig historie om tilblivelsen av "The Dinner Party" av Rolling Stone, kaster forskjellige medlemmer av rollebesetningen og crewet lys over det indre arbeidet til dette komiske/dramatiske mesterverket.
"Episoden er en smeltedigel for de forskjellige relasjonene i showet," sa Ed Helms, AKA Andy, til Rolling Stone."Det er et trangt, innesluttet rom hvor så mange forholdsspørsmål bobler rundt mellom Jim og Pam, Andy og Angela, Michael og Jan. Det er det trykkoker-aspektet som øker alt, pluss pynten på middagsselskapet, den typen behov å reise seg til en annen type sosial konstruksjon, i motsetning til å bare være medarbeidere på et kontorlokale. Det er bare en kokende varm smeltedigel av komedie."
En av forfatterne av episoden, Gene Stupnitsky, hevdet at episoden var inspirert av Who's Afraid of Virginia Wolfe. Det skulle være middagsselskapet fra helvete, og det hadde blitt satt opp for flere episoder… I utgangspunktet, hver gang Michael ba Pam og Jim om å henge sammen. De unngikk det… men på et tidspunkt måtte de bare gjøre det.
Og selv om Michael kan være mye å håndtere, burde Jan Levinson-Gould (Melora Hardin) selv være 100 % dårligere. Tross alt, på grunn av forholdet til Michael, hadde hun nettopp mistet jobben i Dunder Mifflin og nådde et bristepunkt.
"Hun spilte den alvorlige kjæresten så bra og endte opp med å bli en flott komedieduo med Steve," sa John Krasinski, AKA Jim, om Meloras kjemi med Steve Carell. "Steve fant henne veldig morsom, og jeg tror at hvis hun ikke hadde vært så hardcore, ville det ikke vært på langt nær like morsomt. Karakteren hennes hadde så mye ambisjoner og så mye kraft i henne, som var det stikk motsatte av Steve. Det var nesten som et S&M-forhold, som om han elsket å bli torturert av henne eller noe."
The Writers kjempet tilbake mot tanker om at episoden var "Too Dark"
Mens forfatterne var spente på å gjøre episoden, mente noen på nettverket den var for mørk. Heldigvis ble manuset mindre mørkt da forfatterne tok ut litt om at Jan ved et uhell kjørte over en nabos hund og deretter målrettet satte den ut av elendigheten.
Lee Eisenberg (medforfatter): "Vi bestemte oss for at det kanskje var å gå for langt," sa Lee Eisenberg, en medforfatter på episoden.
Men fortsatt var noen i nettverket bekymret, men medskaperen Greg Daniels kjempet smart mot det, sier Lee Eisenberg.
"Vi fikk alltid notater fra nettverket, og noen ganger kunne de være veldig omstridte, men Greg Daniels håndterte dem alltid veldig bra, og på det tidspunktet hadde vi en ganske god tillit og en god stenografi med nettverket," sa Lee. "Så forfatterne ble k alt inn til kontoret for å høre notatene. Greg tar telefonen og lederne er på den andre linjen, på høyttalertelefon. Bare forfatterne har lest manusene så langt, og dette er, du vet, før bordet leser, og de tar telefonen, og de sier: "Dette manuset er virkelig, veldig mørkt." Og Greg sa: 'Ja.' Og det er en pause og de sa: 'Det er virkelig mørkt.' Og Greg sa: "Ja. Det er det." Og de sier: "Det er virkelig mørkt." Og han sier: "Ja." Og så sier han: 'OK, noe annet, folkens?' Og de sa: 'Øh … nei.' De la på, og det var det. De ga ingen andre notater.«
Showet var inne i sin fjerde sesong, så det var viktig for dem å finne kreative måter å gjøre det friskt og spennende på. Så en mørkere episode som viste frem nye vinkler til de allerede etablerte karakterene var avgjørende… Heldigvis sto Greg, Lee og teamet deres for avgjørelsene deres. Til slutt ble episoden en av de beste i hele serien.
