Hvordan 'Day-O'-sanger Harry Belafonte hjalp borgerrettighetsbevegelsen

Innholdsfortegnelse:

Hvordan 'Day-O'-sanger Harry Belafonte hjalp borgerrettighetsbevegelsen
Hvordan 'Day-O'-sanger Harry Belafonte hjalp borgerrettighetsbevegelsen
Anonim

"Day-O," også kjent som "The Banana Boat Song" er en klassisk jamaicansk folkesang som senere ble en av calypso-sangeren Harry Belafontes signaturspor. Siden utgivelsen i 1957 har hans versjon av sangen prydet radioopptredener, TV-serier og flere filmer. Barn fra 80- og 90-tallet vil utvilsomt kjenne igjen sangen fra en kjent scene i Tim Burtons Beetlejuice. Sangen nylig har også blitt en viral lyd på TikTok.

Sangen gjorde Harry Belafontes karriere, og ved å bruke suksessen som et startpunkt, ville han fortsette å spille inn flere andre calypso-klassikere som «Jump In The Line» og «Coconut Woman». Belafonte var medvirkende til populariseringen av calypso-musikk i USA og ble en av de mest populære underholderne i Amerika. Han var også en av få svarte amerikanere som fant mainstream suksess i en tid som var full av intens rasisme.

Det kan kanskje overraske noen fans av hans opplyste musikk å høre at Belafonte var medvirkende i kampen for svarte liv og borgerrettigheter. Han opprettholdt et nært vennskap og arbeidsforhold med den revolusjonære borgerrettighetslederen Martin Luther King Jr. Her er hvordan Harry Belafonte hjalp Martin Luther King og ble en viktig del av amerikansk historie.

8 født og oppvokst i Harlem

Belafonte ble født i Harlem i 1927 av jamaicanske innvandrerforeldre. Han begynte sin musikkkarriere som nattklubbunderholder, og i løpet av denne tiden skulle han jobbe med andre musikalske legender som jazzstorhetene Charlie Parker og Miles Davis.

7 Hans mentor Paul Robeson

Da hans musikalske karriere vokste, fant Belafonte en mentor og venn i Paul Robeson, en av de mest suksessrike svarte underholderne på begynnelsen av 1900-tallet. Robeson var aktivist og sosialist, og vennskapet hans med Belafonte påvirket calypso-sangeren til å bli en politisk aktivist også. Både Belafonte og Robeson ville bli midlertidig svartelistet takket være innsatsen til den voldelige antikommunistiske lovgiveren Joseph McCarthy.

6 Hans støtte til MLK

Ettersom Belafontes karriere skjøt fart og hans politiske aktivisme ble en fremtredende del av livet hans, ville Belafonte bruke pengene og kjendisen hans til å støtte innsatsen til borgerrettighetsledere og svarte aktivister som organiserer kampen mot rasisme og segregering, spesielt i Sør. Han ble etter hvert en nær fortrolig med Martin Luther King Jr. Da gjesteverten for Johnny Carsons Tonight Show i 1968, var Belafontes gjest Dr. King.

5 Han løste MLK ut av Birmingham fengsel

Som en venn av Martin Luther King Jr. var han også beskytter av Kings arbeid. Belafonte ville betale for Kings kausjon ut av Birmingham-fengselet, der King skrev et av sine mest kjente brev, og han ville støtte King økonomisk, som bare tjente sølle 8000 dollar i året som neppe var nok til å både forsørge familien og dekke utgiftene. kreves for å lede kampen for borgerrettigheter.

4 Han spilte mesteparten av borgerrettighetsbevegelsen

I tillegg til sin økonomiske støtte til King, var Belafonte også den økonomiske velgjøreren av Freedom Rides i 1961, og han ga $60 000 i kontanter til Student Nonviolent Coordinating Committee, gruppen som organiserte den berømte anti-segregeringen sit-ins på 50- og 60-tallet. Han samlet også inn 50 000 dollar for å hjelpe med å redde de andre demonstrantene fra Birmingham-fengselet sammen med King.

3 Leiligheten hans var en møtesal for Dr. King

Som en venn og fortrolig av King, ga han alle ressurser han kunne for å sikre at mannen hadde det han trengte for å planlegge sin kamp for frigjøring. Sammen med King, skuespiller Sidney Portier og fagforeningsmann A. Phillip Randolph, var Belafonte vert for disse og andre menn i leiligheten hans i Harlem hvor de planla mars 1963 i Washington. Marsjen ville bli et ikonisk øyeblikk i amerikansk historie, da det var synet av Kings verdensforandrende «I have a dream»-tale.

2 Han fortsatte med aktivisme

Etter at King ble myrdet i 1968, et tilbakeslag for kampen for likestilling, fortsatte Belafonte å være en talsmann for borgerrettigheter, arbeiderklassen og svarte frigjøring. I løpet av 1980-tallet var han en vokal motstander av sørafrikansk apartheid og ble FNs goodwill-ambassadør i 1987. Han var også med på å organisere den flerrasiale samarbeidssangen «We Are the World» for å samle inn penger til Afrika. Sangen ville ende opp med å vinne en Grammy.

1 Han kjemper fortsatt i dag

Til tross for sin høye alder på 94, fortsetter Belafonte å kjempe for sin tro. Han jobber tett med American Civil Liberties Union, han aksjonerte for Bernie Sanders i begge sine valg til president og var en hard kritiker av presidentskapene til Ronald Reagan, George W. Bush og Donald Trump. Belafonte organiserte også kontroversielle turer til Cuba og Venezuela der andre kjendiser, som Danny Glover, hadde et publikum med folk som Fidel Castro og Hugo Chavez. Før presidentvalget i 2008, hvor han støttet Barack Obama, var han vert for et forum for Congressional Black Caucus der han, med både Barack Obama og Hillary Clinton til stede, offentlig kritiserte Det demokratiske partiet for å ignorere behovene til svarte velgere.

Alt nevnt i denne artikkelen er bare en brøkdel av hva Belafonte har gjort og fortsetter å gjøre. Noen synes det er vanskelig å tro at den jazzy oppegående sangeren til «Jump In The Line» og «Day-O» faktisk er en militant, no-nonsense frihetskjemper. Men det er et ubestridelig faktum at hadde det ikke vært for Belafontes musikk og pengene hans kjendis ga ham, kunne ikke borgerrettighetsbevegelsen lykkes slik den gjorde.

Anbefalt: