Popularitet kan være et tveegget sverd. På den ene siden, hvis et TV-program ikke når et visst publikum, vil det ikke leve videre med det første, men det er når programmer blir svimlende populære at de kan begynne å løpe forbi sine naturlige sluttdatoer og bøye seg til andre metoder for å holde seg i live. Spin-offs er den mest populære måten å beholde et shows univers på, og de fortsetter å være en blandet bagasje selv nå. Vanligvis er hovedingrediensen i om disse spin-offs vil fungere eller ikke om de er laget av lidenskap for kildematerialet eller om de bare er en måte å tjene penger på den siste hiten. En spin-off som Young Sheldon er uten tvil ikke nødvendig for noen historieformål, men det betyr ikke at den fortsatt ikke kan være populær. Samtidig er det spin-off-serier som virker som sikre suksesser som faller helt flatt, og feilaktige ideer som ender opp med mer anerkjente enn serien som skapte den.
Spin-offs er fortsatt en fascinerende gambit som har eksistert siden nesten starten av mediet, og det er tydelig at de ikke går av moten med det første. For å kanskje bedre forstå disse merkelige raritetene ved TV, vil vi bryte ned noen av de mest beryktede titlene. Her er de 15 verste klassiske sitcom-spinn-offsene (og de 15 beste)!
30 verst: Saved By The Bell: The College Years
Originalen Saved by the Bell fant sitt publikum og visste å fortelle lette videregående historier som bare var latterlige nok til å etablere en personlighet for seg selv. Rollelisten kan ha vært fylt med mange arketyper, men de var ikoniske for sin generasjon.
Det er en naturlig fristelse for forestillinger som er satt på en videregående skole, å utvide seg til etterskoleutdanning, som er akkurat det som skjedde i Saved by the Bell: The College Years. Til stor skuffelse for mange fans forlot hoveddelen av showets kvinnelige rollebesetning og deres nye erstattere kunne ikke holde et stearinlys til originalen. Showet ble også for seriøst for sitt eget beste.
29 Best: Fuller House
I en av de større vekkelsene som Netflix har skapt, satte serien sammen en inspirert spin-off som faktisk spiller inn i tiden som har gått siden avslutningen av det første showet. Noen spin-offs fungerer ved å slå når eiendommen fortsatt er varm, men den motsatte stilen fungerer her.
Fuller House er i bunn og grunn den samme aldersgruppen som Full House, men det er nå enda flere generasjoner i husholdningen og de tidligere barna leder nå flokken. Og det er ikke slik at originalserien var Shakespeare.
28 Worst: The Ropers
Three's Company var en stor suksess for CBS, så da sitcoms ble rasende på 70- og 80-tallet, var den farseaktige komedien ikke redd for å hengi seg til området. Men med Three’s Company ligger det logiske spin-off-potensialet i Jack, Janet eller Chrissy, ikke de kurante utleierne, Stanley og Helen Roper.
The Ropers fjerner det titulære paret fra utleierrollene sine når de selger leilighetskomplekset sitt fra Three’s Company og i stedet flytter til grønnere beitemarker. Premisset for serien ser på Helens anstrengelser for å passe inn i det nye posh-samfunnet hennes mens Stanley er motstandsdyktig mot forandring, til stor forlegenhet. Det er bare et spørsmål om vi virkelig trengte dette showet.
27 Best: Benson
Robert Guillaume gir en virkelig minneverdig opptreden som Benson DuBois, butleren med et eget sinn på programmet Soap. Produsentene og nettverket ønsket ikke å miste Guillaumes stjernekraft, så de designet et kjøretøy som ville få Benson til å starte og legge lag til hans smarte karakter.
Benson er mer en typisk sitcom enn Soap, men den gir fortsatt dybde til Guillaumes karakter, og han vant til og med en Emmy for sin opptreden i rollen. Såpe ville fortsette i syv sesonger og Benson ville sakte bli mer velstående etter hvert som showet fortsetter. Han kommer langt fra sin ydmyke start som butler.
26 Worst: The Tortellis
Alle kjenner til Cheers-spinoffen, Frasier, men det er et lite kjent faktum at det faktisk ikke er den første Cheers-spinoffen. Før det var Frasier, var det The Tortellis, selv om det er vanskelig å tenke seg en så løs spin-off. Serien fokuserer på Carlas eksmann og hans nye trofékone når de flytter til Las Vegas for å bygge en TV-reparasjonsvirksomhet. Dan Hedaya og Jean Kasem spilte Nick og Loretta Tortelli, men det faktum at disse karakterene fikk sitt eget show er litt utenkelig.
The Tortellis klarte ikke å fange publikum, men Carla, Norm og Cliff gjorde alle gjesteopptredener i showet før Tortellis til slutt returnerte til Boston.
25 Best: Green Acres
Beverly Hillbillies var en så stor suksess for CBS at nettverket var veldig generøse med å gi Paul Henning carte blanche til å lage nye serier. Resultatene var Petticoat Junction og dens spin-off og følgeserie, Green Acres. Green Acres reverserer praktisk t alt formelen som er etablert i Hennings andre serier. Dette showet ser på et privilegert par fra New York City som flytter til et landlig bondesamfunn og tar for seg kultursjokket.
Green Acres ville gradvis bli merkeligere ettersom det fortsatte og bygget en veldig distinkt stemme for seg selv som uten tvil gjør den mer interessant enn Petticoat Junction. Den skulle vare i 170 episoder med landlig morsomhet.
24 verst: Enos
Noen ganger kan det bare bli for mye av det gode, noe som var akkurat tilfellet med Dukes of Hazzard-spinn-offen, Enos, som sentrerer seg om Hazzard County-nestleder, Enos Strate. Enos tok med seg den lille byens representant til storbyen Los Angeles og paret ham med en ny partner.
Enos var en populær karakter på Dukes of Hazzard, men folk trengte tydeligvis ikke et helt show av eventyrene hans. Spin-offen varte bare i atten episoder, til tross for et tungt press for showet og umotiverte gjesteopptredener og forbindelser tilbake til Dukes of Hazzard. Hver episode ble til og med bokslutt av Enos som skrev et brev til Daisy Duke om bedriftene hans.
23 Best: Good Times
Spin-offs kan noen ganger komme vekk fra seg selv, og det er litt sprøtt når bikarakterer til bikarakterer gir så mye gjenklang. For eksempel spinner Good Times av Florida og James Evans fra Maude, som i seg selv er en spin-off av All in the Family.
Good Times var en innflytelsesrik komedie på grunn av sin ærlighet, og det er den første afroamerikanske familiekomedien med to foreldre. Hoveddelen av showets historier ser at Florida og James prøver å heve seg over fattigdommen i Chicago. Det gir et helt annet perspektiv enn det som finnes i Maude eller All in the Family.
22 verst: Joanie elsker Chachi
Happy Days skulle føde en mengde spin-off-serier, men da den ble eldre og nærmet seg slutten av løpeturen, var den på utkikk etter litt ungt blod som kunne erstatte det. Scott Baio og Erin Morans Joanie and Chachi viste seg å være populær blant ungt publikum på Happy Days, så de to ble transplantert til Chicago og satt mot den britiske invasjonsmusikken.
Joanie Loves Chachi ser på paret forsøke å gjøre det som musikere når serien blander både komedie og musikk på en kreativ måte, men showet skulle bare vare i to sesonger. De var til slutt bedre som bifigurer.
21 Best: Daria
Det er faktisk forbløffende at Daria, et show og karakter som har blitt en kultfigur for kvinnelig empowerment og motkulturverdier, skylder livet sitt til noe så lavt og ungt som Beavis og Butt-Head. Det er enda mer imponerende at MTVs Beavis og Butt-Head bare var interstitialer som stort sett var rundt musikkvideoer, men Daria ble en fullverdig halvtimes sitcom som tilbyr dypere historier enn forgjengeren.
Daria var ikke en løpsk suksess for MTV, men nettverket slet alltid med å finne ut hva de skulle gjøre med animasjon. Serien har siden fått en utrolig tilhengerskare gjennom årene.
20 verst: Phyllis
Noen ganger blir spin-offs presset gjennom rent av karismaen til en viss skuespillerinne, noe som er tilfellet med Cloris Leachman-bilen, Phyllis, som er en spin-off som fokuserer på karakteren hennes fra The Mary Tyler Moore Forestilling. I Phyllis flytter Leachmans Phyllis Lindstrom til San Francisco sammen med datteren for å starte livet på nytt etter ektemannens bortgang.
Det mest uheldige med Phyllis er at den første sesongen startet sterkt (Moore kom til og med over i to episoder!) og Leachman vant til og med en Golden Globe for sin opptreden. Det var da seriens rangeringer og popularitet f alt i den andre sesongen at kontakten ble trukket ut.
19 Best: Mork & Mindy
Hvis du er villig til å gå så langt som å slippe et romvesen inn i nostalgi-sitcomen din, kan du like gjerne gi romvesenet deres eget show. Alle reglene er ute av vinduet på det tidspunktet. I tillegg, hvis du har talent som Robin Williams til rådighet, vil det være en bortkastet mulighet å ikke gå på tvers med en sprø romvesen.
Mork & Mindy sentrerer seg om Mork, fra Planet Ork, etter en minneverdig en-episode på Happy Days. Mork & Mindy er en sitcom i samme ånd som forgjengeren, men den omfavner det rare med Morks romvesenstatus og føles ofte mer beslektet med Bewitched eller I Dream of Jeannie.
18 verst: Tabitha
Tabitha er i utgangspunktet Bewitcheds versjon av Joey. Bewitched hadde et høyt feiret løp i åtte sesonger, så det er ikke overraskende at nettverket ønsker å forlenge denne arven, men Tabitha ville ikke bare vare bare én sesong, men det ville aktivt irritere fans av den originale serien
Tabitha ser på Tabitha Stephens, heksedatteren til Samantha og Darrin, men denne serien trosser direkte Bewitcheds kontinuitet. Det største eksemplet på dette er at når Bewitched slutter, er Tabitha bare et barn, men denne serien finner sted rett etter og Tabitha er nå i tjueårene. Det er et rot av et show som bare er en utvannet versjon av det som kom før det.
17 Best: Laverne & Shirley
Laverne & Shirley er nok en avlegger av Happy Days, om enn en med betydelig mindre utenomjordiske vesener enn Mork & Mindy. Laverne & Shirley kjørte i åtte sesonger og nesten 200 episoder, og det er et bevis på hvordan en spin-off ikke alltid trenger en strålende premiss, men bare sterke, autentiske relasjoner. Laverne & Shirley er et strålende eksempel på kvinnelig vennskap, og titulære karakterer er bare vanlige venner fra Midtvesten som gjør sitt beste i livet.
Happy Days kan ha utmerket seg med sine skildringer av tidsperioden og et større fellesskap av mennesker, men Laverne & Shirley handler om kraften i vennskap, og den er full av ikoniske karakterer.
16 verst: levende dukker
Noen spin-offs er fullstendige mysterier, og det føles som om de bare er der for å fylle plass i nettverkets tidsplaner til tider. Living Dolls er en hvem er sjefen? spin-off som sentrerer om Leah Reminis Charlie Briscoe. Charlie var en mindre venn av Samantha på Who's the Boss?, men hun blir plutselig kjernen i en sitcom.
Living Dolls er satt i modellverdenen, men viste også følelsen av familie i bransjen også. Serien ble panorert over hele linja og varte bare i tolv episoder. Det ville sannsynligvis ha vart enda færre uten den spinkle Who’s the Boss? tilkobling.
15 Best: The Facts Of Life
The Facts of Life var en bærebjelke på 1980-tallet og gikk i imponerende ni sesonger og over 200 episoder. Det er et av de bedre eksemplene på hvor vellykket en spin-off kan være.
Showet tar Charlotte Raes Edna Garrett fra Diff’rent Strokes og flytter henne til en internatskole for jenter som husmor. Ednas rolle fortsetter å endre seg etter hvert som showet fortsetter, men hun forblir i en mentorstilling for unge jenter, og serien bygger en søt familiefølelse gjennom hele løpeturen. Det er definitivt en serie som representerer den sunne estetikken fra 80-tallet, og den tilbyr en mer renset tilnærming til komedie og hindringer enn andre programmer.
14 Worst:Top Of The Heap
Tv-årene før 2000-tallet er så fulle av spin-offs at det er litt utrolig å se på noen av sitcoms som fikk følgeserier. Det gjør det desto lettere å gå glipp av at noe som Married…With Children kunne få en syv-episoders spin-off med Matt LeBlanc i hovedrollen (og dette ville fortsatt være den mest suksessrike av tre mislykkede Married…With Children-spin-offs).
Top of the Heap forteller om bli rik og raske planer til Charlie Verducci og sønnen hans, Vinnie. En episode av Married…With Children fungerte som en dårlig pilot for serien, og forskjellige Bundys dukket opp i spin-offen, men det var ikke nok.
13 Best: Maude
Norman Lear sitcoms som All in the Family omfavnet åpent hete temaer og provoserte problemer. Det var nesten forventet fra sitcoms på et visst tidspunkt. Når det er sagt, er Maude en spesielt politisk og sosi alt anlagt serie. Serien tar Bea Arthurs Maude, som tilfeldigvis er Edith Bunkers kusine og dukker opp i bare to episoder av All in the Family, og setter henne i sentrum av kvinnebevegelsen.
Maude skildrer en svært dyktig, selvforsynt karakter som ikke er redd for å tulle med fjær og kjempe for det som er rett. Hun var en banebryter for Norman Lear, og showet feiret nesten 150 episoder.
12 verst: Det gylne palass
Husker du da Golden Girls alle bestemte seg for å drive hotell sammen med Don Cheadle og Cheech Marin? Nei? Vel, det er den ufattelige premissen for The Golden Girls sin spin-off, The Golden Palace.
Kuriously tar The Golden Palace opp rett etter hendelsene i avslutningen av The Golden Girls, der de forlater hjemmet sitt og Bea Arthurs Dorothy gifter seg. De resterende karakterene bestemmer seg for å investere i et hotell i Miami, men når det viser seg at det er en alvorlig mangel på ansatte der, tar de på seg hoveddelen av oppgavene selv. Hvilken galskap! Golden Girls' rangeringer var allerede i nedgang mot slutten av løpet, og denne «omstarten» kunne ikke finne nye seere.
11 Best: Family Matters
Family Matters oppførte seg absolutt ikke som om det var en spin-off, men karakteren til Harriette Winslow har faktisk spilt tidligere på Perfect Strangers of all things. Da det ble besluttet å grave i dypet av Harriettes familieliv, var det sikkert ingen som hadde planer om å reise til Urkel.
Family Matters’ kobling til kildematerialet er knapt der, men det er kanskje det beste her. Showet står som sin egen nyanserte familiesitcom, og det skal ikke føles som om det er skyggen av noe annet. Med over 200 episoder og et skifte av nettverk er det vanskelig å argumentere med suksessen til Family Matters.
