Når det gjelder klassiske sitcoms, tar Cheers stort sett kaken. Uten tvil kan Larry David og Jerry Seinfelds Seinfeld bli sett på som tidenes største sitcom, men Cheers banet vei for det. Faktisk banet Sam Simon, James Burrows og Glen og Les Charles' Cheers vei for mange av showene vi kjenner og elsker i dag, hvorav mange har blitt referert til på WandaVision. Til og med er Cheers, som mange andre sitcoms, bedre enn de fleste showene der ute for øyeblikket. Men ifølge en fantastisk artikkel av GQ, ble Cheers faktisk inspirert av en annen elsket sitcom … en litt eldre … og fra lenger unna … Vi snakker om John Cleeses mesterlige og smertelig morsomme, Fawlty Towers.
Her er den sanne opprinnelsen til Cheers og hvordan Fawlty Towers inspirerte det…
The Union Of "A Jew And Two Mormons"
Det var tilbake i september 1982 da Cheers første premiere på NBC. Showet om en bareier og alle hans kolleger og kunder ble raskt en av tidenes mest elskede sitcoms. Som Cheers-skribent og produsent sa Sam Simon til GQ tiår etter showets finale: "Det var noe større enn en sitcom". Selvfølgelig ville Sam Simon vite om det… han er også mannen som er ansvarlig for The Simpsons.
I følge den GQ-artikkelen kom ideen til Cheers på slutten av 70-tallet da den ambisiøse TV-regissøren James Burrows jobbet med Glen og Les Charles på en annen berømt sitcom k alt Taxi. De tre delte den samme agenten som foreslo at de skulle slå seg sammen og skape noe eget, i motsetning til å jobbe for andre showrunners.
"Taxi var veldig vanskelig fordi vi betjente de utøvende produsentene, og vi prøvde å tjene vår egen idé om hva som var morsomt og hva som var en god historie," Glen Charles, som er kreditert som forfatter og co. -skaper på Cheers, sa til GQ. "Det deler på en måte fokuset ditt. Jimmy var en intern regissør og [Les og jeg] var produsenter, og vi hadde mye kommunikasjon sammen."
De tre hadde alltid kommet veldig godt overens, ifølge Glens bror Les Charles.
"Jeg tror vi følte oss som samtidige, som om vi var i samme college-klasse, og fikk mange av de samme skadene og slagene mot egoet vårt," sa Les.
Og det var en litt merkelig sammenkobling, ettersom Jimmy Burrows var en jødisk mann og Glen og Les var "to mormoner", men det var et flott selskap mellom dem alle.
Vi ønsket å kalle selskapet vårt det: 'En jøde og to mormoner.' Men dessverre ble den tatt, sa Jimmy Burrows.
Så, hvordan spiller Fawlty Towers inn i ting?
Mellom 1975 og 1979 ble bare tolv episoder av Fawlty Towers utgitt gjennom BBC. Men disse tolv episodene ble absolutt elsket og har siden blitt gjort som noen av de best skrevne komiske episodene i TV-historien. Og Glen, Les og Jimmy var helt betatt av dem. De var tot alt fascinert av det som kommer og går på et lite hotell i en by i England og de snørrete, aggressive og egoistiske krumspringene til hotelleieren, Basil Fawlty (som ble spilt av John Cleese som også skapte det sammen med hans medstjerne Connie Booth).
"Fawlty Towers var en favoritt på den tiden, så vi begynte å snakke om hotellhistorier, og vi fant ut at mye av handlingen skjedde i hotellbaren," sa Glen til GQ. "Vi tenkte faktisk på det mens vi var i en bar: 'Hvorfor skulle noen noen gang dra herfra?'"
Så, det var det… det var bokstavelig t alt deres fascinasjon av Fawlty Towers som førte skaperne av Cheers til hvor stor dynamikken i en bar kan være. Men det var selvfølgelig mer enn det…
"Vi visste også at vi ønsket å ha et Tracy-Hepburn-forhold," sa Jimmy Burrows.
"Vi snakket om å legge ut denne baren i ørkenen et sted, eller i en liten by, men når vi så på en by, dro vi umiddelbart til Boston," la Les til. "Den hadde ikke blitt brukt så mye på TV, og vi ville ha en by med litt sjarm - en by som ville ha en slags pub i engelsk stil. [Pluss], det var en sportsgal by. Alt virket rett om det. Da vi gikk inn for å selge showet, måtte vi gi noen prototyper nettverket kunne feste seg til. [Vi nevnte] disse lettøl-reklamene, der de pleide å vise en gjeng med idrettsutøvere som hang rundt i en bar. Det var ikke det vi hadde i tankene i det hele tatt, men vi trodde det ville få saken til å rulle."
Men denne ideen ga et stort problem for nettverket.
"Når de kom inn og [satte opp showet], kunne du føle at rommet grøsset. "Hva slags show ville vært i en bar? Hvordan håndterer vi all alkoholen?" Men Charles-brødrene sa veldig tydelig: "Dette handler ikke om stedet. Dette handler om en familie; det er tilfeldigvis ikke en gruppe brødre og søstre," fort alte Michael Zinberg, den daværende utviklingssjefen ved NBC,.
"Da jeg fikk det første utkastet til piloten fra Les og Glen, sa jeg til min kone: 'Herregud, disse gutta har brakt radio tilbake til TV.' De hadde skrevet denne smarte, intellektuelle historien, sa Jimmy. "Jeg hadde aldri sett noe sånt på TV før - bare gutter som sitter og prater."
