Hva skal til for at en skuespiller skal trylle frem en Oscar-vinnende forestilling? Som det viser seg, betyr kvalitet mye mer enn kvantitet - når det gjelder den totale tiden som vises i en film. Det er i det minste det som kan utledes av den britiske skuespilleren Anthony Hopkins' første Oscar-utdeling, for hans skildring av Dr. Hannibal Lecter i skrekkklassikeren Jonathan Demme fra 1991, The Silence of the Lambs.
Filmen, tilpasset fra Thomas Harris' roman med samme navn fra 1988, hadde en total spilletid på én time, 58 minutter og 31 sekunder. Til tross for at han var hovedantagonisten i historien, var Hopkins' totale skjermtid i filmen bare 24 minutter, 52 sekunder - eller tilsvarende omtrent 21 % av hele filmen, inkludert rundt fire minutter, 48 sekunder med studiepoeng.
Den Oscar-triumfen i 1992 av Hopkins var også hans første av seks nominasjoner tot alt, selv om det ikke var før den siste Oscar-utdelingen at han klarte å vinne sin andre seier.
Turned To Hopkins
Ifølge Rotten Tomatoes følger The Silence of the Lambs 'Clarice Starling (Jodie Foster), en toppstudent ved FBIs treningsakademi. Jack Crawford (Scott Glenn) - [leder for byråets Behavioral Science Unit] - vil at Clarice skal intervjue Dr. Hannibal Lecter, en strålende psykiater som også er en voldelig psykopat, som soner livet bak murene for ulike drapshandlinger og kannibalisme. Crawford tror at Lecter kan ha innsikt i en sak, og at Starling, som en attraktiv ung kvinne, kan være bare agnet for å trekke ham ut.'
Demme ble investert i å la legendariske Sean Connery spille rollen som Hannibal. Connery hadde nylig vunnet en Oscar selv – for sin birolle i The Untouchables. James Bond-skuespilleren avviste imidlertid regissøren, og han ble tvunget til å henvende seg til Hopkins, som hadde imponert ham som Dr. Treves i The Elephant Man mer enn et tiår tidligere.
I en nylig gjensynsprat med sin medstjerne Jodie Foster, avslørte Hopkins at han opprinnelig var avvisende til rollen. Dette var etter at agenten hans fort alte ham at han ville sende ham et manus med tittelen The Silence of the Lambs. Ifølge skuespilleren var hans første inntrykk at det var en barnehistorie.
Passionately Wanted The Role
Det tok imidlertid ikke så lang tid før den walisiske skuespilleren visste at han lidenskapelig ønsket å spille rollen. Han avslørte like mye i videosamtalen med Foster, som ble gjort for magasinet Variety. Ifølge ham var det den beste delen han noen gang hadde lest. "Jeg var i London i 1989 og spilte et teaterstykke k alt M. Butterfly," forklarte Hopkins.
"Det var en varm sommerettermiddag, og manuset kom over og jeg begynte å lese det. Etter 10 sider ringte jeg agenten min. Jeg sa: 'Er dette et ekte tilbud? Jeg vil vite det. Dette er den beste delen jeg noen gang har lest.'" Den hendelsesforløpet førte til at han satte seg ned til middag med Demme, hvoretter rollen var så godt som i sekken.
"Jeg leste resten av manuset, og Jonathan kom bort på en lørdag ettermiddag og vi spiste middag," fortsatte han. "Og jeg sa: 'Er dette ekte?' Og han sa: 'Ja.' Jeg sa ok.' Han var en så fantastisk fyr å jobbe med. Jeg kunne ikke tro lykken min, og jeg var redd for å snakke med deg. Jeg tenkte: 'Hun vant nettopp en Oscar [for The Accused i 1989]!'"
Overveldende førsteinntrykk
Hopkins fort alte Foster at den eneste andre delen som hadde et så overveldende førsteinntrykk på ham, var Florian Zellers The Father i 2019. Kanskje ikke overraskende var dette den eneste andre rollen som endte opp med å skaffe skuespilleren en Oscar.
"To manus hadde en umiddelbar innvirkning på meg. Det ene var Silence of the Lambs - og [det andre var] Faderen," sa han. "Det var så tydelig skrevet. Jeg trengte ikke å gjøre noen undersøkelser. Jeg klarte lett å falle inn i det. Høres så cheesy ut, men det har gjort meg veldig bevisst nå hvor verdifullt livet er, og hvordan vi inneholder oss selv i noe så mystisk."
Like The Silence of the Lambs var The Father nok en psykologisk thriller. I motsetning til klassikeren fra 1991, måtte Hopkins imidlertid legge inn enda flere meter når det gjelder total tid brukt på skjermen.
Zellers film varer i tot alt 96 minutter og 57 sekunder. Av disse viste 65 minutter og 14 sekunder ham på skjermen. Det utgjør i praksis minst 67 % av den totale kjøretiden, inkludert tre minutter og 46 sekunder med studiepoeng. Likevel hadde Hopkins allerede bevist at han ikke trengte så mye tid for å levere en Oscar-verdig prestasjon.
