Harry Potter har blitt et kulturelt ikon, så mye er uomtvistelig. Helt siden den første boken ble utgitt i juni 1997 (og september 1998 i USA), har både fans og kritikere blitt forelsket i dens verden. Karakterene er interessante og relaterbare, plottet geni alt og spennende, og dets verdensbygging spesielt oppfinnsomt. Seriøst, hvor mange barn drømte om å gå til G altvort som barn? Og hvor mange voksne ble oppslukt av dens stadig voksende og stadig mer komplekse verden?
I løpet av årene har Harry Potter uten tvil blitt det definerende popkulturfenomenet i vår generasjon. Akkurat som Star Wars dominerte 70- og 80-tallet, dominerte Harry Potter også på slutten av 90- og 2000-tallet.
Men det er ikke dermed sagt at skriften er feilfri. Selv de mest hardcore fans innrømmer at bøkene har sine problemer og inkonsekvenser. Filmene er spesielt omstridt for å forvirre den generelle mytologien til serien. Og så er det Fantastic Beasts-filmene og The Cursed Child, som alle nesten ødela myten om Harry Potter med åpenbar fanservice og ulogisk (og uønsket) historieutvikling.
Selv om vi elsker fengslende fiktive verdener, blir forfattere noen ganger revet med og blåser opp verkene sine med mangelfulle detaljer og historiebeats. Selv om vi ser bort fra J. K. Rowlings forkjærlighet for å tvitre tull (som det faktum at trollmenn basjet på gulvet), kan vi fortsatt se at Harry Potter-serien er plaget med problematiske historielinjer. Dette er tretti av dem.
30 Epilogen
Beklager, sukkeroverbelastningen fikk oss til å kaste opp. Den forferdelige, forferdelige epilogen etterlot en skikkelig sur smak i alles munn, mest på grunn av overfloden av ost og fanservice som ble vist. Harry og Ginny er et par, og de har barn som heter (vennligst prøv å avstå fra å kaste) James Sirius, Albus Severus og Lily Luna. Som… kom igjen. Ron og Hermine er et par. Teddy og Victoire kysser. Neville jobber på G altvort. Draco og Harry ser ut til å være på vennlige forhold. Alt er for perfekt og fan-fiction-aktig, og det er bare ren kryp.
29 Peter Pettigrew Being Scabbers
Peter Pettigrew å være Scabbers er bare forferdelig, siden det gir liten mening og åpner massevis av spørsmål og plotthull. Selvfølgelig vet alle om plotthullet som involverer Marauder's Map. Men seriøst, hvordan la Fred og George aldri merke til eller tvilte på eksistensen av en Peter Pettigrew? Han lå med deres yngre bror fordi han gråt høyt! Og hvorfor stilte ingen spørsmål ved rottens ekstraordinære alder? Og for den saks skyld, hvor praktisk er det at Scabbers kom inn i Weasley-familien og møtte Harry gjennom Ron? Det er litt for mange spørsmål når det gjelder Scabbers.
28 Tidsreise
Å, den fryktede time-turneren. Det gikk og ødela alt. Å introdusere tidsreiser er alltid risikabelt, og vi tror ikke J. K. Rowling tok det av. Bruken i The Prisoner of Azkaban var absolutt spennende og frisk, men den åpnet for massevis av problemer. Dere kjenner alle spørsmålene nå – de har blitt stilt tusen ganger. Selvfølgelig har fanbasen alltid "svar", men de er vanligvis A) total formodning som ikke er støttet av tekstbevis, eller B) enda mer kronglete og forvirrende enn tidsreiser. La oss bare bli enige om at timeturneren var en stor feil og gå videre.
27 The Weasleys Treating Fleur Like crap
Weasleys er lett den mest sunne familien i Harry Potter-universet. De er en tett og kompakt enhet, huset deres er like koselig som julen, og de behandler alle med kjærlighet og åpne armer. Alle, altså unntatt Fleur. Ja, Fleur har en høy oppfatning av seg selv og kan være litt sløv, men hun er aldri ondsinnet. Weasleys er. De snakker ofte bak ryggen hennes og kaller henne slemme navn (som Phlegm), og de støtter tydeligvis ikke at hun og Bill er sammen. Det får dem til å se ut som forferdelige mennesker.
26 Ron And Lavender (og Hermine)
De senere bøkene ble definitivt mørkere, men de ble også mye mer… tenårings-y. Nå er det åpenbart fornuftig, med tanke på hvordan karakterene er tenåringer, men det gir noen Degrassi-lignende historier. En av de største feiltrinnene i disse Degrassi-historiene er det rare forholdet mellom Ron og Lavender. Det kom bokstavelig t alt ut av ingensteds, det var ikke interessant i det minste, og det tjente bare til å sette Ron og Hermine inn i h alt kjærlighetstrekant-tull. Denne klisjéfylte historien er en stor skamplett på den ellers så fantastiske Half Blood Prince.
25-filmen Harry And Ginny
Parringen av Harry og Ginny er en av de mest splittende aspektene ved Harry Potter-serien. Noen forguder absolutt paret. Andre mener forholdet ble unødvendig tvunget. For dem var koblingen åpenbar fantjeneste. Selvfølgelig ble mange meninger formet gjennom filmene, og de gjorde definitivt ikke paret noen tjenester. Filmkollegene deres manglet fullstendig kjemi, forholdet ble ikke utviklet, og Ginny hadde personligheten til en stueplante. Det var bedre i bøkene, men bøkene ga oss filmen Harry og Ginny, og… bleh.
24 The Yule Ball
The Goblet of Fire-filmen har absolutt mange problemer, inkludert de fryktede Yule Ball-sekvensene. Tilpasningen kuttet ut MYE materiale fra boken – hvorfor kunne ikke Juleballet ha vært en av kuttene? Vi antar at de ønsket å begynne med kjærlighetstriangel-greiene i tenårene, men det gir en forferdelig visning under omvisninger. Det hele er bare grusomt tenåringsdrama-tull, og det er egentlig ikke så interessant. I tillegg får det Harry og Ron til å se skikkelig elendige ut, og det er vi ikke for.
23 Winky
Ildbeger er da Harry Potter-bøkene begynte å bli mørkere. Og lengre. Kanskje litt for lenge. Romanen ble kritisert av noen for å være oppblåst, og Winkys historie er en fantastisk representasjon av den oppblåstheten. Hun gjør ingenting annet enn å drikke smørøl og mope om å jobbe på G altvort, og det ga en utrolig krevende lesning. Dette kan ha vært tilgivelig hvis hun var underholdende, men det var hun ikke. Hun var irriterende. Hvis det er én ting som filmen Goblet of Fire gjorde riktig, er det å klippe Winky fra historien.
22 The Slug Club
Vi forstår viktigheten av The Slug Club. Den utvikler Slughorns slimete og fordelaktige karakter, den er relevant for temaene for klassesegregering, og den snøballer til slutt inn i at Harry lærer om horcruxene. Men måtte de være så forbannet kjedelige for å lese? Seriøst, å lese gjennom disse kapitlene var et tot alt strev, da de stort sett besto av uønsket informasjon om karakterer ingen brydde seg om. Var det ikke en mer underholdende måte for Harry å lære om horcruxene? Vi kunne praktisk t alt kjenne øynene våre bli blendende mens vi leste disse passasjene.
21 Camping. Mye camping
Deathly Hallows burde vært en spent og spennende avslutning på Harry Potter-serien. Vi har camping. Vi forstår at det ikke kan være all action hele tiden, men de langsomme delene må også holde interessen vår og være underholdende og/eller gjennomtenkte. Disse var ikke. De besto for det meste av karakterene som sprutet klumpete utstilling og kranglet mellom hverandre. Det hjalp heller ikke at dette var vår første gang borte fra G altvort, og mange mennesker brydde seg ikke om endringen i tempo, setting og stil. Det tok mot, men resultatene var tvilsomme.
20 Blowing Up Marge
Harry som ved et uhell blåser opp tante Marge, må være en av de dummeste scenene i hele Harry Potter-kanonen. For det første klarte en tredjeårsstudent på en eller annen måte å blåse opp et annet menneske uten å ytre eller fysisk trollbinde. Hva handler det om? Hvis trollmenn kunne gjøre det, hvorfor gjorde ingen det noen gang? Og for den saks skyld, hvordan kom ikke Harry i trøbbel med departementet? Han utførte magi for mindreårige utenfor skolen OG han blåste opp (og truet) en muggler! Det spiller ingen rolle om Marge fortjente det – loven fungerer ikke slik.
19 Grawp
Bokstavelig t alt alt om Grawp er forferdelig. Det er ikke overdrivelse. Nevn EN god ting med dette meningsløse skallet til en karakter. Han har en irriterende og voldelig personlighet som ingen ser ut til å like (både i universet og ut). Han får Hagrid til å se uansvarlig og dum ut – hei, her er nok en voldelig skapning som han har tvunget på barna! Hans rolle i historien er relativt meningsløs. Han ser også veldig dårlig ut i filmen, og den tar oss fullstendig ut av scenen. Og forresten, har du nevnt en god ting om Grawp? Nei? Vi trodde ikke det.
18 Voldemorts datter
Harry Potter and the Cursed Child gikk virkelig og ødela alt, gjorde det ikke? Så, tilsynelatende klarte Voldemort og Bellatrix det en tid før slaget ved G altvort, og deres kjærlighet resulterte i en datter som het Delphini. HVA!? Det er så mange ting g alt med at vi ikke engang vet hvor vi skal begynne. For det første går det helt imot Voldemorts karakter. Han ville aldri drømme om å ha en arving, fordi en arving ville representere hans dødelighet og eventuelle tap av makt. Det er heller ikke likt ham å søke … selskap, selv på en rent lystbetont basis.
17 Nagini var et menneske
Så, tilsynelatende var Nagini en menneskelig Maledictus. Det er … en ting som skjedde. Hun vises fremtredende i The Crimes of Grindelwald sammen med Credence, men hun gjør egentlig ingenting. Hun eksisterer bare for formålet med fantjeneste - "Se folkens, husk Nagini!?" Det var egentlig ingen vits i å gjøre Nagini til en Maledictus (som også var en ting som gjorde opp for Fantastic Beasts), og absolutt ingen var begeistret for denne "vridningen." Ikke bare det, det tilførte ingenting av substans til karakteren hennes eller bakhistorien. Nei, helt ærlig, hva var poenget?
16 Credence/Aurelius Dumbledore
Hvorfor kan ikke J. K. bare la godt nok være i fred? Nå har vi lært at Credence faktisk er Dumbledores bror, Aurelius Dumbledore. Han ble byttet i sengen av Leta Lestrange, som byttet ham med halvbroren Corvus. Dette er kanskje den lammeste vrien i Harry Potter-kanonen. Fantastic Beasts-filmene kunne bare vært Newt og rotet rundt med magiske skapninger i New York, men nei, vi måtte i ettertid legge til plottvendinger til OG-serien som gir lite mening og bare tjener til å skuffe alle. Forhåpentligvis er det hele en løgn laget av Grindelwald.
15 Scorpius And Rose
Tilsynelatende har Malfoys og Weasleys lagt forskjellene bak seg. Scorpius Malfoy og Rose Granger-Weasley har litt av en greie, og det er veldig rart å se. Scorpius komplimenterer Roses lukt, prøver å klemme henne, og til og med ber henne ut på slutten av deres fjerde år. Og mens Rose i utgangspunktet viser uinteresse, gir hun ham senere kallenavnet Scorpion King, og det antydes at de kommer sammen. Bare… hvorfor? Må ALLE ta seg sammen? Vi orker knapt epilogen, enn si dette.
14 Hermione As A Grumpy Teacher
Det er dette VIRKELIG bisarre segmentet i The Cursed Child der Albus finner en alternativ universversjon av Hermine som lærer DADA. Hun oppfører seg som en bitter kombinasjon av Snape og Malfoy, som vanemessig å ta poeng fra Gryffindor og snikende kalle Albus «Potter». Alt dette fordi hun aldri giftet seg med Ron. Ikke bare er skrivingen i dette segmentet helt forferdelig ("But you're not this mean!"), det fornærmer karakteren til Hermine. De trampet fullstendig på syv bøkers styrke og uavhengighet ved å insinuere at bare kjærlighet, spesielt Rons, får henne til å føle seg oppfylt. For noe tull.
13 The Granate-Throwing Trolley Witch
Kanskje vi kan tilgi alle de dumme karakteristikkene og plotthullene som plaget The Cursed Child. Men vi kan ikke tilgi Trolley Witch. Gjennom Harry Potter-serien ble vi ledet til troen på at Trolley Lady bare var en søt gammel dame som solgte deilig godteri til de kjedede barna. Nei, hun er faktisk en skummel heks som holder barna på G altvortekspressen og truer dem med skarpe klør og gresskardeiggranater hvis de prøver å rømme. Ja, så det er kanon nå.
12 The Dursley Family
Vi forstår åpenbart viktigheten av Dursley-familien i den generelle fortellingen. Men segmentene deres var alltid litt h alte på grunn av deres komisk forferdelige personligheter. I en serie som liker å fremheve sin grå moral, er Dursley-familien så åpenbart ond at det svekker seriens ellers komplekse temaer om moral. Vi tror J. K. prøvde å bøte på dette ved å vise Dudleys hjerteskifte, men det var for lite for sent. Vi vil ikke at de skal være helgener. Bare, liksom, kanskje en god frokost innimellom, eller noe?
11 The Chamber of Secrets
Dette er kanskje litt omstridt, men er det noen andre som synes at Hemmelighetskammeret er litt h alt? Så det er tilsynelatende et enormt kammer under skolen som huser en enorm slange som glir gjennom rør på størrelse med hus? Hvorfor er rørene så store? Hva spiste slangen? Hørte ingen slingring eller susing innenfor veggene? Var det ingen som la merke til det åpenbare hullet i bakken da de bygde vaskerommet til jentene? Det gir et spennende og klimatisk sted, men det kommer også med en rekke problemer.
