Paris Jackson følger i sin far, King of Pop Michael Jacksons fotspor med sin lovende musikkarriere. Hun har skrevet sanger siden hun var 13 år gammel, og musikk har alltid vært et følelsesmessig utløp for henne!
Den 23 år gamle modellen, skuespillerinnen og sangeren satte seg ned for en intim en-til-en-samtale med en venn og medsanger Willow Smith, hvor hun beskrev sine erfaringer med PTSD.
Paris sliter med sosial angst
Paris vokste i stor grad opp i offentligheten, som datter av en verdenskjent og suksessfull musiker. Det betydde å bli jaget av paparazzi hver gang hun gikk ut. Årene har tæret på henne, og Jackson forklarte hennes "knotete" opplevelse under onsdagens episode av Red Table Talk.
"Det har alltid vært ganske kjipt, min sosiale angst," delte Jackson med Willow Smith. Hun la til: "Jeg opplever noen ganger auditive hallusinasjoner med kameraklikk og alvorlig paranoia og har gått i terapi for mange ting, men det inkluderte."
Paris lider også av den falske oppfatningen av lyder rundt seg og lever i frykten for å bli fulgt av paparazziene. De minste tingene kan påvirke hverdagen hennes.
"Jeg vil høre en søppelpose rasle og jeg kryper og får panikk… Det er bare standard PTSD."
Jackson delte også med Willow at hun hadde "mareritt" og unngikk å gå ut på dagtid, på grunn av paparazziene. "PTSD kan påvirke stort sett alle aspekter av livet ditt," sa hun og forklarte at det påvirket hennes personlige forhold, spesielt "romantiske forhold.«
Hennes offentlige liv har tvunget Paris til å mistro folk rundt henne, og alle som går inn i huset hennes blir bedt om å signere en NDA (hemmelighetserklæring).
"Det gjør mye med nervesystemet ditt, fordi du konstant er i kamp, flukt, fryser, kollapser," la Jackson til. "Du går hele tiden på eggeskall, ser deg hele tiden over skulderen. Du må sitte oppreist og handle riktig, for hvis du ikke gjør det, reflekterer det ikke bare omdømmet ditt, men også familiens rykte…" sa sangeren.
"Jeg føler at det må være en slags permanent skade," avslørte Paris. Jackson tilsto også at hun kjempet mot depresjon og hadde forsøkt selvmord tidligere fordi hun ble møtt med "den radikale aksepten at det bare ikke var ment å være."
