Fjernsyn er en vilt underholdende industrikilde, men det er fascinerende å se på hvordan mediet har utviklet seg og endret seg siden starten. TV har vanligvis fingrene på samfunnets puls og bidrar til å skape like mye popkultur som den kommenterer. Det er ikke lett å lage en suksessfull TV-serie, men etter hvert som ebbene og strømmene i bransjen blir mer uforutsigbare, er det enda mindre sikkerhet enn det var før. Det er nå flere programmer, kanaler eller strømmer å se enn noen gang før, med denne store mengden innhold som er overveldende for noen.
Det er oppklarende å se hvordan fjernsyn har endret seg over tid, men det er noen programmer som var bestemt til å mislykkes helt fra starten. Det kan være en rekke faktorer involvert i kanselleringen av et TV-program, men det er også mange programmer som åpenbart var dårlige ideer bestemt til å mislykkes. Følgelig, her er 20 TV-serier som ble laget for å smuldre.
20 Work It
Det er vanskelig å tro at Work It ikke er noe gag fra Adult Swim eller Saturday Night Live siden det er så universelt en dårlig idé. Serien ser på to menn som bestemmer seg for å kle seg ut som kvinner for å sikre seg jobber fordi de tror den økonomiske resesjonen har påvirket menn negativt mer enn kvinner.
Hvis denne premissen ikke var feil nok, var ikke teksten og karakterene mer subtile. Bare fordi noe sånt som Bosom Buddies kunne fungere på 80-tallet, betyr ikke det at noe lignende kan fungere i 2012. Kritikerne var hensynsløse og i utgangspunktet alle fortalergrupper utt alte seg mot showet. Bare to episoder ble sendt før ABC trakk den.
19 Supertrain
Supertrain er et koloss alt monument av mislykket hybris. Det er som om Elon Musk prøvde å lage et TV-program. Supertrain skulle være som Love Boat, men på et luksuriøst kuletog, men med en mer overnaturlig stemning. Det var tidenes dyreste TV-show i USA etter produksjonen i 1979. NBC bet alte 10 millioner dollar (i 1979-penger!) ganske enkelt for tre modelltog i forskjellige størrelser som ble brukt til showets eksteriørbilder. Produksjonen fikk et stort tilbakeslag da et av disse togene krasjet.
NBC satset alt på Supertrain og annonserte det kraftig, men det hadde dårlige seertall og bare ni episoder kom på lufta etter all denne innsatsen. Internasjonale distributører som BBC valgte bort å sende programmet og det økonomiske tapet til Supertrain i tillegg til tapet i annonseinntekter fra USAs boikott av sommer-OL 1980 førte nesten til nettverkets konkurs! Lykke til der ute til den kommende Snowpiercer-serien…
18 Heil Honey I'm Home
Det er å dytte konvolutten og så er det bare å sette fyr på hele postkontoret. Det er nesten utenkelig å tro at Heil Honey I'm Home! ble laget, enn si i 1990. Det er en sitcom fra Storbritannia som sentrerer om Adolf Hitler og hans kone, Eva Braun, som er naboer til en jødisk familie. Showet tar dynamikken til noe som All In the Family, men går deretter til ekstremt smakløse og sjokkerende steder med det hele. Ikke overraskende ble den sendt én episode før den ble tatt ut av luften.
17 Cop Rock
Steven Bochco hadde levert en hit til ABC med grusomt politidrama, Hill Street Blues, så de ga ham i utgangspunktet en blankosjekk for å gjøre hva han ville med politidramaet. Resultatet, Cop Rock, en musikalsk politiprosessserie som ble til en av ABCs største katastrofer og fortsatt er en punchline i TV-bransjen. Uten tvil ambisiøst, noen burde ha fort alt Bochco at publikum ikke ønsket dette, spesielt i 1990. Det varte bare i 11 episoder, men arven henger fortsatt igjen.
16 Manimal
Rett fra navnet har Manimal på seg den trange ermet, og det er også grunnen til at det er et så enkelt mål. Kanskje med et eliteteam av forfattere, kan et show hvor en mann blir til forskjellige typer dyr være vellykket og utfordrende, men dette er ikke det, og det svært rudimentære spesialeffektarbeidet fra 1983 gjør dette prosjektet enda mer mangelfullt.
NBC signerte også showets tidlige dødsdom ved å planlegge det motsatt av Dallas, CBS' store rangeringer, så Manimal hadde aldri en sjanse. Den ble avlyst etter åtte episoder, men den har klart å få en kultfølge, som er mer enn de fleste av disse programmene har gjort.
15 Ren & Stimpy "Voksenfest tegneserie"
Den originale Ren & Stimpy var et av de mer unike og kjære programmene på Nickelodeon på 90-tallet, men Spike TV-omstarten fra 2003, Adult Cartoon Party, var en sjelløs tilbakekomst til serien som klarte å sverte med tilbakevirkende kraft det originale programmet.
Showet omfavnet skaperen John Kricfalusis verste tendenser og tok tak i unødvendig tabubelagte og vulgære emner. Bare tre av seriens ni episoder kom til og med på lufta, og Billy West, den originale stemmeskuespilleren for Stimpy, nektet å komme tilbake og sa at det var noe av det mest støtende han hadde sett.
14 That's My Bush
Det er ingen overraskelse når Trey Parker og Matt Stone, skaperne bak South Park, skaper noe kontroversielt. Imidlertid var That's My Bush!, deres politiske satire-sitcom fra 2001, bare for mye for de fleste publikummere. Showet fikk faktisk positive anmeldelser og var mer en snert av klassiske sitcoms enn et hatefullt angrep på presidenten, men det var fortsatt et kontroversielt trekk å fremstille presidenten i farsesituasjoner hver uke på TV. Showet var utsatt for angrep, og da det var på tide å fornye showet, valgte Comedy Central seg mot flere episoder av den kontroversielle serien.
13 Jennifer sov her
Sitcoms som Bewitched og I Dream of Jeannie viste at rare ideer kunne lykkes, men disse konseptene var i det minste optimistiske. Jennifer Slept Here ser på Ann Jillian, en populær skuespillerinne som blir overkjørt av en iskrembil, og blir forvist for å hjemsøke huset som en ny familie flytter inn i.
Bare Joey, tenåringsgutten i familien, kan se Anns spøkelse, og hun prøver å lære ham livsleksjoner mens showet fortsetter. Kort i humor og høy i sykelighet, er det ikke overraskende at en sitcom der en gutt er venn med et modent kvinnelig spøkelse ikke kom i kontakt med publikum og bare varte i 13 episoder. Selv navnet er skummelt!
12 Eldorado
Dette er kanskje ikke en serie som er på mange amerikaneres radarer, men det er en så dårlig idé at feilen må undersøkes. Eldorado var en såpeopera fra BBC fra 1992 som ønsket å dyrke en mer "europeisk" og cinema vérité produksjonsstil som resulterte i at de fleste av rollebesetningen var amatører, for å gi mer "naturlige" forestillinger.
Men showet inneholdt også en rollebesetning som snakket mange forskjellige språk, og Eldorado valgte å ikke gi undertekster, forutsatt at seerne enten kunne språkene eller oppleve et genuint kultursjokk. Det er kanskje en slags fortjeneste i den ideen som kunne fungere nå, men til tross for den tunge reklamen, ble showet ansett som en slik fiasko at "Eldorado" har blitt et kortord i BBC for et program som er universelt panorert.
11 The Secret Diary of Desmond Pfeiffer
The Secret Diary of Desmond Pfeiffer er en gigantisk hodeskraper. Det er mange sitcoms som klarer å være progressive gjennom sin risikable natur og innhold, men Desmond Pfeiffer savner helt målet. Serien foregår på 1800-tallet og fokuserer på Desmond Pfeiffer, Abrahams Lincolns afroamerikanske betjent. Og dette programmet kom ut i 1998. Før serien i det hele tatt hadde blitt sendt, var det allerede mye kontrovers og protester ble organisert av NAACP. På toppen av all denne negative publisiteten var programmet en rangeringssvikt og kansellert etter bare fire episoder.
10 Automan
Automan er en annen av de seriene som rett fra tittelen er ganske lett å avvise, og det er akkurat det publikum gjorde. Automan var ikke engang i stand til å sende alle de 13 av de produserte episodene, noe som forteller hvor uinteressert folk var i dette prosjektet. Det er et dumt politidrama der en politimann/dataprogrammerer lager en CG-sidekick for å hjelpe ham med å bekjempe kriminalitet, den titulære Automan.
9 Viva Laughlin
Viva Laughlin var en av de større profilfeilene for CBS. Nettverket trakterte massevis av penger og publisitet inn i den overdådige, komplekse produksjonen som forsøkte å blande komedie og drama med musikalske numre. Showet hadde det store navnet Hugh Jackman og Melanie Griffith i hovedrollen i produksjonen, men seerne var rett og slett ikke interessert, og det kom over som et stort, dyrt rot. CBS anså det som et så dårlig trekk fra deres side at de trakk Viva Laughlin etter bare to episoder.
8 Ironside (2013)
Det er alltid et vanskelig trekk når nettverk bestemmer seg for å gjenskape gamle, elskede programmer for moderne publikum. For det første må det være en reell grunn for denne omstarten som bringer noe nytt til bordet. 2013s Ironside with Blair Underwood er et av de mest forferdelige eksemplene på en nyinnspilling som slår sammen en gammel eiendom med et populært, nåværende navn og viser seg å bli et intetsigende, forglemmelig prosjekt.
Ironside er bortkastet all tid, det ser ikke ut som om noen har det gøy i episodene, og serien vakte kontroverser om Blair Underwood som en paraplegisk karakter. NBC trakk det etter bare fire episoder.
7 Skins (2011)
Akkurat hvor risikabelt å lage en klassisk TV-serie på nytt, det er like kontroversielt å prøve å tilpasse og amerikanisere en populær hit fra en annen region. Tenåringsdramaet, Skins, har vært en av E4s største hits i Storbritannia, og det rasende showet gikk i syv sesonger. MTV forsøkte en amerikansk versjon, og den ble møtt med utrolige kontroverser som fremhever noen av de internasjonale forskjellene på TV. Denne nyinnspillingen av Skins ønsket å opprettholde ungdoms-autentisiteten til den originale serien, noe som førte til at de fleste av rollebesetningen var under 18 år.
Dette forårsaket store tilbakeslag på grunn av seriens innholdsrike og seksuelt eksplisitte materiale, som mange til og med sidestilte med barnepornografi. Følgelig fjernet over et dusin store sponsorer alle annonsene sine fra showet og ønsket å unngå tilknytning. Den varte bare sin ene ti-episode sesong. Å se på noe sånt som HBOs Euphoria er et mye bedre blikk på hvordan man kan gjennomføre denne typen show, men selv da er det på HBO.
6 The Colbys
The Colbys ble designet som en spin-off for ABCs glitter- og glamour-melodrama, Dynasty, men det var et program som ble revet med både av kritikere og publikum for i utgangspunktet å være en kopi av Dynasty. Faktisk ble showet av og til markedsført som Dynasty II: The Colbys, noe som heller ikke hjalp.
Showet hadde en flott rollebesetning med slike som Ricardo Montalban, Charlton Heston og Barbara Stanwyck, men til og med noen av dem begynte å angripe programmet og omtale det som søppel. The Colbys ble sett på som en avledet, unødvendig spøk som selv rollebesetningen og mannskapet fra det originale dynastiet begynte å mislike. Det var en rangeringsfeil og kansellert etter to sesonger.
5 Father Of The Pride
Animasjon er vanligvis et dyrt forsøk med lang produksjonstid, men NBC møtte et alvorlig tilbakeslag med Father of the Pride fra 2004. Nettverket laget store bølger da det bestilte en animert komedie i førsteklasses tid som kom fra DreamWorks mens suksessen deres var på topp. Showet var fokusert på de to løvene, så vel som mange andre dyr, involvert i et sceneshow i Vegas.
Feilmarkedsføring fikk Father of the Pride til å se ut som en barneforestilling, men den var spekket med voksenvitser og seksuell humor. Det hjalp ikke at karakterenes ektefeller, Siegfried og Roy, ble rammet av sine egne tigre kort tid før premieren. Showet varte ikke, og det var et stort økonomisk tap og forlegenhet for NBC med 1,6 millioner dollar per episode.
4 The Powers Of Matthew Star
Nettverksmanipulering og forstyrrelser er vanligvis aldri gode nyheter for et TV-program, men det føles som om kortstokken var stablet mot NBCs The Powers of Matthew Star fra starten. Showet handlet om en tenåringsgutt på videregående som faktisk var en fremmed prins med magiske krefter. Dette var åpenbart et bredt premiss og mange seere hadde vanskelig for å ta det til seg.
Som et resultat skifter serien plutselig til Matthew og hans fremmede verge som jobber for myndighetene, og hele videregående skole blir droppet. Det er tydelig at nettverket eller skaperne ikke visste hva de ville at dette programmet skulle være, og mangelen på identitet merkes umiddelbart.
3 The Brothers Grunt
The Brothers Grunt ble laget av Danny Antonucci, skaperen av den rå Ed, Edd 'n' Eddy, og ble utviklet for MTV på 1990-tallet og var umulig enda råere. Serien var ment å utnytte populariteten til Beavis og Butt-Head, men The Brothers Grunt var så kritikkverdig at den avskrekket publikum og fikk Beavis og Butt-Head til å se ut som høykunst. Det var en stygg, opprivende fiasko som knapt varte et halvt år før den ble rykket.
2 Triangle
Triangle var en BBC-såpeopera som gikk i Storbritannia i overraskende tre sesonger fra 1981-83, men den har blitt et av de mest hånte programmene som noen gang har kommet ut av nettverket. Såpeoperaen er satt på en britisk ferge som gjør sine runder, og bortsett fra det utrolig billige utseendet, var innsatsen knapt eksistert. Det ville vært fornuftig om en båtsåpeopera k alt Triangle kanskje involverte Bermudatriangelet på en eller annen måte, men denne tittelen refererer til fergens reiserute. Seerne gjorde opprør og BBC har forsøkt å begrave det. Det er et godt eksempel på hvordan en kjedelig idé må faktisk gjøre noe utfordrende.
1 konger
NBCs Kings var en uhyre ambisiøs produksjon som var nesten Shakespearesk i sin natur og gjorde strålende bruk av dyktige skuespillere som Ian McShane og Brian Cox. Kings var en dyr serie til 4 millioner dollar per episode, og den var en moderne gjenfortelling av Bibelens historie om kong David, men fylt med estetikken til et grovt krimdrama. Religion er alltid et vanskelig tema på TV, men NBCs markedsføring så ut til å helt unngå den bibelske naturen til eiendommen, som om de var bekymret eller skammet seg over den.
Som et resultat fikk de som kanskje var mest interessert i showet aldri vite at det i det hele tatt eksisterte. Det virket som NBC fikk kalde føtter over hele showets premiss, og for et show som dette betyr det at de aldri burde ha klart det eller gått all-in med å omfavne showets kildemateriale. I tillegg gjorde en roterende luftdato og å bli trukket fra planen i flere måneder ikke showet eller publikum noen tjenester.
Dette er noen av de største og mest katastrofale eksemplene på TV-programmer som ble bygget for å mislykkes, men de er ikke de eneste eksemplene. Lyd av over favorittene dine i kommentarfeltet nedenfor!
