Greta Gerwigs inspirasjon for Lady Bird var hennes egen videregående skoleopplevelse

Greta Gerwigs inspirasjon for Lady Bird var hennes egen videregående skoleopplevelse
Greta Gerwigs inspirasjon for Lady Bird var hennes egen videregående skoleopplevelse
Anonim

I år 2017 debuterte Greta Gerwig som regissør med drama/komedie Lady Bird, en film som katalogiserer de urolige tenårene til en ung jente med samme navn. Manuset inneholder utrolige historiebeats som filmen naturlig fremstår som et enormt fiktivt drama om en tenårings liv. Det er imidlertid ikke så fiktivt som det kan virke. Lady Bird, til en stor, er basert på sin egen historie, men kjernesjelen i historien kommer fra Gretas egne erfaringer på videregående skole, på godt og vondt.

Hovedrollen i Lady Bird, Christine McPherson spilt av Saoirse Ronan, står ganske i tråd med Gretas beskrivelse av hennes egne tenåringer. Og det viser seg at Ronan gjenskapte regissørens opplevelse med en utrolig nøyaktighet. Ronans handling førte til utbredt kritikerroste; hun ble berømmet for sin realistisk intense ytelse og eksepsjonelt flintrike dialoglevering. Ikke lenge etter utgivelsen ble Lady Bird til Ronans beste prestasjon.

Greta Gerwig ble født og oppvokst i Sacramento, California. Hun gikk på en privat katolsk videregående skole. Og akkurat som Lady Bird kommer også Greta fra ydmyk opphav. I tillegg har hun sagt at hun kunne "projisere seg selv inn i en tid hvor hun ville være mindre ensom," som ganske mye høres ut som det Lady Bird ville sagt. Alle de som hadde et øye med filmen, har minst sannsynlighet for å finne ut forskjellen mellom Gretas påståtte videregående skole og Lady Birds.

Foruten regi har Greta også utviklet manuset til filmen. Hun ble på en måte overrasket over opplevelsen hennes som tenåring, og tilsynelatende kunne hun ikke tenke seg en bedre og mer spennende historie fra skoleåret. Opp- og nedturene i hennes egen linje stod ganske i tråd med det som ble forventet av filmen når det gjaldt historien, så hun hadde ingen grunn til å holde det tilbake. Og hun gikk helt ut.

Hvor tett plottet enn høres ut med Gretas ungdomsår, vil du ikke kalle det en selvbiografisk film. Greta har lagt ned biter fra livet hennes, men det betyr ikke nødvendigvis at hele karakteren bare sirkler rundt henne. Ved å fjerne misforståelsene om rollen, sa Greta:

"Ingenting i filmen skjedde bokstavelig t alt i livet mitt, men den har en kjerne av sannhet som resonerer med det jeg vet." Vel, uttalelsen hennes antyder at Lady Bird til og med kan være en konseptuell oppsummering av flere elever fra videregående skoler fra Gretas år.

marihøne
marihøne

Greta ordnet elementene fra fortiden sin på en veldig bra måte og hele utførelsen ble enda bedre. Aktiviteter som spenner fra casting til regi, alt gikk utmerket. I tillegg til fansen hadde ikke selv kritikerne noe annet valg enn å gi en stående applaus til skuespillerne og bidragsyterne. "Perfeksjon på storskjerm… Hver replikk høres ut som noe en person faktisk kan si, noe som betyr at filmen også er usedvanlig godt spilt," sa The New York Times' kritiker A. O. Scott om den ekstraordinære oppvisningen av skuespillerferdigheter. Ingen tvil om at Ronan viste seg å være Gretas beste valg for rollen.

Faktisk la Greta ut på reisen før hun i det hele tatt visste destinasjonen. Uten tvil hadde hun en enorm visjon, men hun hadde ikke nok ide om hva hun egentlig gikk til. Greta, som kastet lys over arbeidsstilen sin, sa: «Det var som 350 sider med ting, som da jeg på en måte så på og fant ut hva som føltes vesentlig og hva som føltes som kjernen i historien for meg. Jeg bestemmer egentlig ikke hva kjernen i en historie er før jeg skriver, jeg skriver for å finne ut hva historien er.» Det er som om hun begynte å skrive uten anelse og hun fullførte det for å fullføre ideen. Ganske sykt!

Regisørens eksepsjonelle kjærlighet til hjemmet hennes kommer til overflaten med filmen. For å ha evnen til å forstå den virkelige verdien av hengivenhet, må du først leve i det absolutte fraværet av det. Greta pekte ut mot ryggraden i filmen, og sa: Jeg ønsket virkelig å lage en film som var en refleksjon over hjemmet og hva hjemmet betyr, og hvordan definerer det å forlate hjemmet hva det er for deg og din kjærlighet til det. Jeg følte at det var et kjærlighetsbrev til Sacramento, og jeg følte, hvilken bedre måte å lage et kjærlighetsbrev på enn gjennom noen som ønsker å komme seg ut, og så innse at de elsket det?»

Filmen høstet stor anerkjennelse etter å ha mottatt fem Oscar-nominasjoner i tillegg til to seire på Golden Globes. Filmen er en utforskning av flere verdslige elementer som mor-datter-forholdet, smerter ved separasjon og følelsen av individualitet. Det er en veldig unik film om et veldig vanlig emne.

Anbefalt: