Peter Sagal har vært en institusjon for National Public Radio siden starten av showet hans Wait! Vente! Don't Tell Me i 1998. Komedienyhetene og quizprogrammet vokste i popularitet takket være Saagals nonsjalante vertskapstilnærming, stemmene til seriøse nyhetsmenn som Carl Kastle og Bill Kurtis som kunngjørere, og showets sirkulasjon av komikerpanelister som Paula Poundstone, PJ O'Rourke og Alonzo Boden som også en gang var deltaker i realityprogrammet Last Comic Standing.
Det kan kanskje overraske noen hardbarkede NPR-fans å høre at Saagal også var manusforfatter og har to IMDb-kreditter til navnet hans. Han skrev 2004s Dirty Dancing Havana Nights med Patrick Swayze i hovedrollen, og nesten 10 år før det skrev han en lite kjent rett-til-video actionfilm med tittelen Savage med Olivier Gruner, en kickbokser og den franske wannabe-versjonen av Jean-Claude Van Damme. Filmen er en useriøs haug med å prøve for hardt, blandet sammen med alle de mest klisjémessige aspektene ved action-, sci-fi- og tidsreisefilmer. Lang historie kort, en bonde oppdager at familien hans blir myrdet og blir forvandlet til en forhistorisk villmann som bor midt i ørkenen.
Sagal åpnet opp om Savage, hans første mislykkede inntog i Hollywood, da den ble utgitt på nytt av det berømte komedienettstedet Rifftrax i september 2021. I et intervju med Bill Corbett, en Rifftrax-vert, var Saagal mer enn rettferdig om hvorfor navnet hans er knyttet til en film som har en Rotten Tomatoes 20 % publikumsvurdering (som på en eller annen måte føles for sjenerøs).
7 Peter Sagal kom i gang med teater
Sagal startet sin karriere som dramatiker i Minneapolis. Der fikk arbeidet hans en viss innflytelse og beryktethet. Det var takket være skuespillet hans med tittelen What to Say som fikk Sagal oppmerksomheten til mannen som ville være årsaken til det som uten tvil er det laveste kreative punktet i Sagals karriere.
6 Han jobbet med en israelsk regissør
Avi Nesher, som i dag er kreditert som en instrumentell innflytelse i den moderne israelske filmscenen, kom til USA på begynnelsen av 90-tallet for å bli en stor Hollywood-regissør. Sagal møtte Nesher på en visning av en av filmene hans, Rage and Glory, der Nesher også komplimenterte Sagals skuespill. Deretter rekrutterte han Sagal til å skrive en sjangerfilm som Nesher hadde til hensikt å bruke for å hoppe fra indiekunstfilmer til hovedstrømmen i Hollywood. Dette var hvordan Sagal endte opp med å skrive Savage.
5 Sagal ble skrudd ut av første kreditt av en ikke-eksisterende medforfatter
Da Sagal skrev Savage, bombarderte Nesher ham med useriøse notater og beordret Sagal til å gjøre konstante endringer på hver side han skrev. Mange ganger ble Sagal tvunget til å fullstendig omskrive hver scene etter hvert som han fullførte dem, og Nesher stilte bisarre krav til manuset, for eksempel fordi filmstjernen slet med engelsk, krevde Nesher Sagal limit ved å bruke bokstaven "R". Ikke bare dette, men selv om Sagal ble rekruttert til å skrive filmen, satte Nesher seg inn som medforfatter i studiepoengene og satte Peter Sagals navn på andreplass. Toppfakturering er en veldig alvorlig ting i Hollywood, spesielt for forfattere, som har fagforeningsregler som forhindrer regissører fra å ta æren fra dem på denne måten. Men for å legge fornærmelse til skade, brukte ikke Nesher engang det virkelige navnet sitt, han oppfant et pennenavn (Patrick Highsmith) for å skape illusjonen at filmen hadde mer samarbeid enn den gjorde.
4 Regissøren returnerte til Israel
Nesher klarte aldri snittet i Hollywood. Før Savage var filmen hans Timebomb en billettkontorkatastrofe, og hans andre Hollywood-film Doppelganger (som har en tafatt rollebesetning Drew Barrymore) ble hånet av filmkritikere. Det ser imidlertid ut til å være det beste fordi Nesher har gått videre til en lukrativ karriere som regifilmer i Israel og har til og med mønstret noen få priser. I 2021 mottok han Excellence Award fra Academy of Israeli Motion Pictures.
3 Sagal fikk 'Wait Wait Don't Tell Me' i 1998
Etter at hans første forsøk på en Hollywood-karriere famlet. Sagal forlot Los Angeles og returnerte til Midtvesten for å fortsette å skrive skuespill. Der skulle han starte en karriere innen radio, og til slutt fikk han et show på Chicago Public Radio k alt Wait Wait Don't Tell Me som debuterte i 1998 og like etterpå ble syndikert nasjon alt på alle NPR-stasjoner. Sagal skulle også få sjansen til å skrive en god film noen år senere, da han skrev Dirty Dancing Havana Nights, oppfølgeren til klassikeren fra 1987.
2 Rifftrax oppdaget filmen
Etter at Savage floppet, gikk rett til video og ikke fikk noen av Hollywood-glitter- og glamourbehandlingene (dvs. det var ingen premiere, ingen etterfest og ingen strålende kritiske anmeldelser) løy Savage i dvale som en obskur blip i livet til både Sagal og Nesher. Men i 2021 gjenoppdaget og utgitt riffkomedienettstedet Rifftrax filmen, selv om den nå inneholder voice-over-komedien til de tre komikerne som hekler filmen i hjel. Sagal, en Rifftrax-fan og en tidligere samtidig av Rifftrax-tegneserien Bill Corbett fra Minneapolis-teaterscenen, tok imidlertid ribbingen han fikk med ro og takket velvillig ja til et intervju med Corbett hvor han fort alte historien om å gjøre en slik debakel. I intervjuet får vi også vite at Corbett spilte i stykket som inspirerte Nesher til å ansette Sagal.
1 The Aftermath
Alt i alt fungerte det for alle. Nesher fant en mer lukrativ karriere i hjemlandet enn han noensinne kunne i Hollywood, Peter Sagal er nå et kjent navn for alle som hører på NPR, og fans av filmriffing fikk en god latter ut av en dårlig film. Sagal innrømmer i sitt intervju med Corbett at han visste at Savage en dag ville komme tilbake for å hjemsøke ham, og takket være Rifftrax vil den hjemsøke flere publikum enn den noen gang gjorde da den ble utgitt for første gang for over 25 år siden.
