Det virker som om Oscar-vinnerne Jennifer Lawrence og Leonardo Di Caprio ikke var nok til å gjøre ‘Don’t Look Up’ til en suksess i følge skarpe anmeldelser. Sci-fi-dramaet, som praktisk t alt kveles i den store mengden stjernekvalitet som er tilstede i rollebesetningen – Meryl Streep, Ariana Grande og Timothée Chalamet, for å nevne noen – ble gitt en mager 2-stjerners rangering av den velrespekterte publikasjonen The Verge.
Produsert av Netflix og regissert av Adam McKay – hjernen bak 'The Other Guys', 'The Big Short' og 'Anchorman'-serien – 'Don't Look Up' er tilgjengelig for kino fra 10. desember 2021 og for å overvinne Netflix fra 24. desember.
Kritiker Peter Bradshaw merker spottende "Don't Look Up" som "Slap-Stick"
Men filmfans vil kanskje tenke seg om to ganger før de skvetter sine hardt opptjente penger på kinobilletter, ettersom The Guardian-kritikeren Peter Bradshaw spottende har stemplet filmen som en «slap-stick», og sier:
“Adam McKays slitsomme, selvbevisste og uavslappede satire Don't Look Up er som en 145-minutters Saturday Night Live-sketsj med verken den strålende komedien Succession, som McKay co-produserer, eller alvoret som emnet kan ellers kreve."
"Det er som om krisens rene utenkelighet bare kan begrenses og representeres i selvbevisst slapstick-modus."
Etter å ha oppsummert skjelettplottet til filmen – som er denne: 'To lavnivåastronomer må dra på en gigantisk medieturné for å advare menneskeheten om en nærmer seg komet som vil ødelegge planeten Jorden,' ifølge IMDb – Bradshaw skriver «Dette er ikke som Mimi Leders thriller Deep Impact fra 1998, som hadde en sammenlignbar historie – den er mer bevisst på dens høyere satiriske betydning.«
Peter Bradshaw hevder at filmen ikke lever opp til komedieløftet
“Men den spisse galskapen betyr at den, med interessante unntak, ikke fungerer på sitt eget valgte nivå av megafonkomedie, som presenteres som det eneste brukbare mediet for sitt politisk seriøse og (med rette) umorsomme budskap.”
Kritikeren avsluttet deretter sin ganske lite flatterende kritikk med «Jeg kunne ikke la være å tenke på Lars von Triers 2011 planet-kollisjonsfilm Melancholia, som ligner. Men på tross av alle feilene, valgte Von Triers film en mer interessant og urovekkende modus for mørk komedie (og jeg beklager at jeg i 2011 ikke så sammenhengen med klimaendringer).»
“Denne filmen kunne ha gjort noe mer overbevisende med den modusen for omvendt svimmelhet antydet i tittelen: den frykten og den viljemessige blindheten om det som ruver over oss. Men hvis filmen bidrar til å gjøre noe med klimaendringene, er slike kritiske innvendinger uviktige.»
