Pretty Little Liars har hatt en enorm innflytelse på TV for unge voksne. Det er også ansvarlig for suksessen til en rekke av showets stjerner. Så mange fans følger fortsatt karrieren til slike som Shay Mitchell så vel som Ashley Benson. Men mange fans har lagt merke til at Pretty Little Liars har mye til felles med et annet ungt voksennettverksdrama som også lanserte en rekke karrierer… Vi snakker selvfølgelig om Gossip Girl.
Det mangler ikke på likheter mellom Pretty Little Liars og Gossip Girl fra et historieperspektiv. Men forestillingene stammer også fra samme sted. Forfatteren Sara Shepard jobbet som ghostwriter for et selskap som heter Alloy da hun fikk ideen til bokserien hennes som ble tilpasset TV like etter at den ble publisert. Alloy var det samme selskapet som var ansvarlig for bokserien Gossip Girl. Så det ville ikke være en strek for fantasien å påstå at Sara var direkte påvirket av suksessen til Gossip Girl.
Forfatteren, showrunneren av Pretty Little Liars og andre kreative hevder likevel at showet deres er annerledes enn Gossip Girl. Vi vet dette takket være en grundig muntlig historie om showet av Cosmopolitan.
La oss ta en titt…
Likhetene er ubestridelige
La oss snakke om likhetene et øyeblikk… Kanskje det mest grelle eksemplet på at Pretty Little Liars løfter et viktig historieelement fra Gossip Girl, er ideen om den mystiske stalkeren med et pseudonym. Denne stalkeren bruker den samme trusselen om utpressing som Gossip Girl gjør i showet med samme navn. Mange av karakterene selv virker også ganske like, som Blair og Spencer; begge skildrer stereotypen til den oppspente og halvkontrollerende brunetten. Så er det spunky og fasjonable blondiner i begge showene, de upassende relasjonene og alle historietropene man kan finne i alle såpeoperainspirerte show.
Vi må imidlertid innrømme at dødstallet i Pretty Little Liars er betydelig større enn i Gossip Girl. Tross alt er innsatsen i Pretty Little Liars så mye mer mørk og grusom. Og dette var roten til Sara Shepards idé for showet.
Hvor ideen til showet kom fra
Under Cosmopolitian-intervjuet hevdet forfatter Sara Shepard at ideen hennes til historien kom fra hennes interesse for stalkere.
"Jeg visste at jeg ville skrive en mystisk historie som hadde noe med stalkere å gjøre," forklarte Sara. "Det var denne nye tingen på telefoner: tekstmeldinger. Sosiale medier begynte akkurat å komme ut også. Så ideen om en A [en anonym, allvitende, stalker-slash-skurk] kom derfra."
Men ideen var enda mer personlig enn som så…
"Jeg hadde en nabo i oppveksten, en kvinne på min mors alder, som ble kidnappet da hun var tenåring. Jeg tror moren min var fascinert [av kidnappinger]. Hun kom alltid til meg for å hviske, 'Visste du at [naboen] ble kidnappet da hun var ung?' Så flyttet jeg til Philly og hadde en annen venninne som også hadde blitt kidnappet [som barn], og hun snakket egentlig aldri om det. Så jeg var alltid redd for å bli kidnappet. Jeg husker at jeg tenkte: Hva skjer når noen tar deg? Hva skjer neste?"
Hvorfor de tror at pene små løgnere er forskjellig fra Gossip Girl
Likhetene med Gossip Girl var tydelige i reklamen til Pretty Little Liars. Mange av disse forbindelsene ble laget av de som la merke til tidspunktet for showets pilotpremiere.
"Jeg så på piloten og sa: 'Ooooh shit."Dette var perfekt timing!" Pretty Little Liars' kostymedesigner Mandi Line sa. "Sex and the City var ferdig. Gossip Girl holdt på å fase ut. Jeg kunne se denne tidslommen for ny mote og å flytte grensene på videregående. Gossip Girl gjorde det, men budsjettet deres var så høyt. Jeg ønsket å gjøre noe så banebrytende, men oppnåelig."
Til syvende og sist var denne ideen om "oppnåbarhet" i sentrum av Pretty Little Liars-showrunner Marlene Kings argument om hvorfor showet hennes var annerledes enn Gossip Girl.
"[Pretty Little Liars er] økt virkelighet, men klærne de har på seg kan du kjøpe på kjøpesenteret," forklarte Marlene King til Cosmo. "På den tiden var Gossip Girl en stor hit, og vi var som: Vi er ikke Gossip Girl. Vi ønsker å være forankret på en måte som folk mellom New York og L. A. kan forholde seg til."
Selvfølgelig var folk som likte Gossip Girl nødt til å like Pretty Little Liars, men showet var langt mørkere og langt mer jordet (mer eller mindre) enn showet om de uberrike Upper Eastsiders i New York By. Det handlet ikke om snobber. Den handlet om unge kvinner som kunne vært hvem som helst… Selvfølgelig var de nydelige, slapp unna med omtrent alt og hadde all tilgang til teknologi og klær som de på Gossip Girl hadde.
