Med tanke på at Ringenes Herre har vært enormt vellykket, har både filmskapere og fans prøvd å finne ut hva som fungerte med Peter Jacksons tilpasning av J. R. R. Tolkiens historie med samme navn. Mens svaret på dette spørsmålet avhenger av hvilken vinkel du nærmer deg det fra, forklarte Peter Jackson at det til slutt var én ting som virkelig hjalp ham med å finne ut av historien. Og nettopp dette er det han hevder får folk til å bli forelsket i både bøkene og filmene.
Problemet med å tilpasse J. R. R. Tolkiens verk
Ved utgivelsen av siste kapittel av Ringenes Herre, The Return of the King, satte Peter Jackson seg ned med den nå vanærede Charlie Rose for å diskutere å lage trilogien. I samtalen deres nevnte Peter hvor umulig det en gang var å tilpasse J. R. R. Tolkiens arbeid for en live-action-film for det store lerretet.
"Den var ikke laget fordi det ikke var mulig å sette på film alt Tolkien beskrev," sa Peter Jackson til Charlie Rose. "Med en tittel og en eiendom som Ringenes Herre, tror jeg du må være veldig forsiktig så du ikke lager en skuffende film fordi så mange mennesker brenner for boken. Og hvis du kaller noe "Lord of the Rings', har du et ansvar for å levere noe som fortjener den tittelen. Og du kunne ikke gjøre det før datateknologien kom inn for noen år siden."
Selv om det var en rekke nøkkelelementer som Peter Jackson fokuserte på da han tilpasset tre bøker til tre filmer, fant han ut at han brukte mest tid på én faktor. Dette er delen av Ringenes Herre som Peter tror er grunnen til at millioner av mennesker over hele verden elsker historien… karakterene.
"Hvordan forholdt du deg til å ta friheter med historien?" Charlie Rose spurte Peter, med henvisning til noen av forskjellene mellom bøkene og filmene, inkludert utvidelsen av Liv Tylers rolle som Arwen.
"Måten vi nærmet oss manusskrivingen på… fordi det var det virkelige marerittet til dette prosjektet. Manusskrivingen var det vanskeligste vi noen gang har gjort," forklarte Peter om oppgaven som han, Fran Walsh, og Philipa Boyens samarbeidet om.
Først og fremst strippet vi den ned til et minimum for å finne historiens ryggrad. Vi sa: 'Ok, dette handler om en liten hobbit k alt Frodo Baggins som tar en ring og kaster den i vulkan på slutten'. Alt som ikke har med Frodo å ta ringen å gjøre, vil vi tape. Fordi Tolkien åpenbart gikk av på tangenter i alle retninger. Så, den slags ble kvitt mye materiale som ikke var koblet sammen Og så måtte vi forme den til tre filmer som var litt vanskelig.«
Peter fortsatte med å forklare at han virkelig ønsket at hver av de tre filmene, The Fellowship of the Ring, The Two Towers og The Return of the King, skulle være morsomme frittstående historier. Imidlertid visste han også at alle tre av dem til slutt ville eksistere i offentligheten på en gang, og derfor ville disse tre filmene betraktes som tre deler av én stor historie.
"Vi måtte liksom forme historiens buer individuelt for tre filmer og deretter som en mye mer 10-timers eller 11-timers lang [historie]," beskrev Peter.
På grunn av dette måtte det skapes øyeblikk for filmene som ikke fantes i boken, for eksempel øyeblikket da Frodo ber Sam om å "dra" i The Return of the King.
"Vi følte også at vi laget filmene for folk som leste bøkene for ti år siden, ikke for ti uker siden," sa Peter og forvirret et øyeblikk for Charlie Rose. "Vi må sørge for at vi har noe som alle husker fra opplevelsen av å lese denne boken.«
Peter sa i hovedsak at de som leste bøkene for ti år siden har mindre interesse for detaljene i hvert øyeblikk i motsetning til hva hvert øyeblikk representerer eller fikk dem til å føle. Så det spilte ingen rolle om Aragorn sto ved siden av en frodig foss et øyeblikk, eller nøyaktig hvordan han sa det han sa, det som betydde noe var meningen med det han sa og hvor han sa det.
The Characters Were The Secret Ingredient
Til slutt endte dette emnet opp med det som nettopp Peter Jackson føler er det viktigste elementet i J. R. R. Tolkiens historier.
"Jeg skal fortelle deg hva nøkkelen med Tolkien er. Og vi brukte tydeligvis litt tid, helt i begynnelsen, på å tenke: "Ok, vi lager disse filmene, hva er det med bøkene som folk har elsket i førti/femti år?' Det er en hemmelighet bak det. Det er som en nøkkel til det. Og vi ville vite hva den nøkkelen var. Og den ene tingen vi innså er at selv om Tolkien har kampene, og han har monstrene, og han har alle de fantastiske elementene, hva folk elsker med disse bøkene og hva som trekker dem tilbake til å lese dem om og om igjen er karakterene. Det er karakterene. det er hobbitene. Det er motet. Det er tapperheten. Det er vennskapet. Det er karakterene.» beskrev Peter.
Dette ga Peter, Fran og Philipa en virkelig sterk følelse helt i begynnelsen av å skrive disse historiene om hva de burde fokusere på. På slutten av dagen kom de alltid tilbake til karakterene, og det var dette som gjorde filmene deres så spesielle. Tross alt er det nettopp det som gjorde Tolkiens bøker så elskede.
